For et ufyselig vær!
Slike dager er det godt å kunne kose seg innendørs forran TV-en.
Hadde det bare ikke vært så mange repriser hele tiden...
Men er det en tid det er koselig med repriser så må det være i julen.
Men hva er det egentlig så gjør reprisene så velkommen akkurat i julen?
Man vet jo hva som skjer, så kanskje man slapper mer av når man ser noe man ikke trenger å følge hundre prosent med på.
Kanskje programmene blir fast inventar i julen, noe man liksom må ha med seg før det blir skikkelig jul.
Men noen synes nok også det blir for mange repriser i julen:
Men jeg er stor tilhenger av repriser i julen, så det blir nok "Donald Duck og vennene hans", "Grevinnen og hovmesteren" og "Hjemme alene" på meg i år også.
Man kan jo ikke være helt anti-jul heller.
Alt jeg har gått glipp av i alle disse årene.
Alle duftene. De små betroelsene.
Hemmelige, forte juleblikk gjennom rommet.
Også jeg, som alltid var så glad i julen - da jeg var yngre.
Ja, desember er en koselig måned.
Alle desember-gledene, Jens Petrus.
For i desember er det jo ingen som gjør narr av deg.
Selv om du futter rundt og er litt barnslig innimellom.
Hør her, frøken Juhl.
Nei, Tilla, mener jeg, nei, bli sittende, er du snill!
Så skal'n Jens Petrus Andersen slenge over kjelen, så vi to kan få oss en kaffekopp eller to før du går.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar