Dagen etter dagen før dagen før dagen.
Selveste lille julaften.
Tenk det, bare en uke igjen til lille nyttårsaften.
Adventstiden står på målstreken og venter på sin siste luke.
Jeg har en del ting som må gjøres nå, sånn helt på tampen.
Hva er en tamp for noe egentlig?
Det eneste jeg vet er at den brenner av og til.
Tampen er enden på et tau.
Når du er kommet til tampen er tauet slutt.
Hvis tauet brukes som lunte, er det like før det smeller, når tampen brenner.
Poenget mitt er i hvertfall at jeg må ta være ganske kort i bloggingen i dag.
Jeg har noen tamper som brenner å få unna jeg også.
Ikke alle er like avslappet som Jens Petrus i dag, der han henter juletreet sitt ute på trappen.
Jammen er det stiv-frossent.
Det får nok stå inne og tine litt.
Det er nå en rar skikk.
Å hogge et tre som står der, og aner fred og ingen fare, ute i skogen.
Og slepe det inn i stua.
En rar skikk, det er jo i grunnen mye penere der det står.
Ute i naturen, mener jeg.
Men, men, klart en ville savne det, også... hvis det ikke var der... nå som en er vant til å ha det her...
Det er nesten ikke til å tro, at det allerede er lille julaften?
Det snør ute. Så stille det er over alt?
Ikke et menneske å se noen steder.
Ånei, de er nok hjemme hos seg selv, alle sammen nå, og fyller husene sine med jul i alle kroker.
Det blir nok en stille og fredelig kveld for skomaker J.P. Andersen!
Men det er jeg jo vant til, så for den saks skyld...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar