Andeby, kontinuitetens høyborg. Jeg leser fremdeles Donald blader, og noe av det jeg liker best er den uforanderlige tilstanden der ingen blir eldre, ingen dør og alt er ved det samme med minimale variasjoner. Det er trygt, det er forutsigbart og ikke minst gjenkjennelig uansett hvilke årstall historiene ble tegnet.
Det skulle jo tatt seg ut om for eksempel Langbein ble tenårings pappa helt ut av det blå og stoppet å omgås med Mikke Mus. Tenk om han flyttet inn i huset ved siden av Svarte Petter som på sin side har gitt opp sin kriminelle karriere til fordel for kone, barn og hund. Slike parallelle univers ville være helt utenkelige før Disney plutselig på slutten av 80 tallet bestemte seg for å lage det som skulle bli "The Disney afternoon".
Plutselig var alt lov. Snipp og Snapp begynte å bruke klær og det samme gjorde Baloo fra Jungelboken. Også plutselig så hadde han også en sønn...
Kit Himmelknert var aldri Baloos sønn, bare en bjørn som bestemte seg for å henge med Baloo etter å ha flyktet fra piratene. Alt var plutselig bare kaos, og det hele startet med: Ole, Dole og Doffen på eventyr.
Man skulle kanskje tro at jeg likte serien når serien ducket opp på TV i 1987. Men for meg så forandret serien for mye på det jeg syntes var uforanderlig. Ta B-gjengen for eksempel slik jeg kjenner dem fra Donaldbladene.
En trio som bruker sine fangenummere som navn. Slik skal de se ut og slik har de alltid sett ut. Helt til:
Hva er dette? Med navn som Burger, Boss og Braute? Det er ikke slik dem skal se ut! Jeg var kjempesint på hele serien og det tok lang tid før jeg godkjente dette universet.
Nå liker jeg dette universet faktisk ganske godt. Og etter å ha sett serien på "Disney XD" i nyere tid så ser jeg at den åpner opp en helt ny verden. Slik som at Magicas snakkende ravn egentlig er hennes forheksede bror. Og at hennes hovedintensjon med å skaffe seg lykke tiøringen er å kunne bryte trolldommen slik at hun får broren sin tilbake. Det snur på en måte opp ned på alt og gjør Skrue til slemmingen som bare vil beholde den for egen rikdom. Mange slike småting bidrar til å gjøre dette universet mer kompleks og interessant. Men hvorfor blogger jeg om dette nå? Fordi nå er akkurat det samme skjedd igjen. 18 September fyller "Ducktales" 30 år og det skal feires. "Disney XD" sender en helt ny "Ducktales" film den 12 August. Etterfulgt av helt nye episoder som starter 23 September. "Ducktales" kommer med andre ord tilbake for fullt og her er en smakebit:
Neeeeeeeei! Det er ikke slik dem skal se ut! Fullstendig deja vu og jeg er igjen kjempesint på serien. Nå er plutselig alt lov igjen og ingenting er hellig. Men hvem vet? Om 30 år sitter jeg kanskje å blogger om hvor bra den nye "Ducktales" serien egentlig er. Men frem til da, ikke forstyrr.
Da ryktene om en "Baywatch" film begynte å surre tenkte jeg: Iiiii'll be reeeeady! Som 1979 modell var "Baywatch" en naturlig del av puberteten min. Serien ble produsert mellom 1989 og 1999 men kom ikke til Norge før TV2 inntok TV-skjermen i 1992. Noe som gjorde at jeg satt klistret foran TV-skjermen fra jeg var 13 til jeg var 20 år. Jeg så til og med litt på spin-off serien "Baywatch Hawaii" som ble produsert fra 1999 til 2001. Og hele Spin-off serien "Baywatch nights" som gikk fra 1995 til 1997. Jeg var med andre ord ganske hektet på TV-serien og måtte ha med meg alt som omhandlet serien. Også i blader.
Og da det kom en tyggegummi med "Baywatch"-klistremerker i 1993 var jeg selvfølgelig en ivrig samler av klistremerkene. Og siden "Baywatch" filmen endelig har premiere i dag vil jeg ta en ekstra titt på disse klistremerkene. Men først: Iiiiii'll be reeeeady!