.
lørdag 31. august 2013
Tilbake i stemmeskiftet
Jeg hater politikk.
Med null interesse for politikk er jeg tvunget til å sitte på sidelinjen å bevitne krangler om sosialistiske og borgerlige partier, sperregrenser og forskjellen mellom høyre og venstre.
Altså forstår jeg ikke mye særlig av de greiene der.
Det jeg hater mer enn politikk er å føle meg dum.
Hva betyr det egentlig å være borgerlig fremfor sosialist?
Hva er egentlig forskjellen mellom den høyre og venstre siden, og hvorfor driver de å maser om alle de fargene hele tiden?
Seriøst? Hvilken farge er blå-blå?
Så jeg bestemte meg for å sette av litt tid til å opplyse meg selv.
Og hvilken bedre måte å gjøre det på enn å spørre Wikipedia?
Først og fremst, hva er forskjellen på Høyre og Venstre?
Benevnelsen høyre og venstre i politikken kommer fra den franske nasjonal forsamlingen i 1789.
Der ble de politiske fløyene plassert på hver sin side av presidenten.
På høyresiden de konservative som ville bevare ting slik de var.
På venstresiden de radikale som krevde store endringer.
Men hva er forskjellen?
Høyresiden er borgerlig og Venstresiden er Sosialistisk.
Det har jeg skjønt, men forskjellen er da at.....?
Hovedforskjellen på sosialistisk og borgerlig politikk er at de sosialistiske vil at all økonomi skal styres av staten, altså det offentlige.
Fordi?
Det fordi at de mener at enkelte tjenester i det offentlige rett og slett ikke går an å styre på en lønnsom måte.
Staten styrer mye med stort underskudd.
Både skoler og sykehus blant annet.
Skal private ta over dette mener de at tilsvarende tjenester blir for dyre for brukerne fordi private må drive dette med overskudd.
Dette skaper et klasseskille som strider mot sosialismen.
Sosialisme er økonomisk likhet.
Og dette er de borgerlige uenige i?
Ja, de mener at privatisering er bra.
For sosialistene blander seg også inn i private bedrifter og har et negativt syn på frie markeder.
De borgerlige vil ha mindre styring fra det offentlige og gi friere tøyler til det økonomiske markedet.
Så sosialistene er røde og de borgerlige er blå?
Rød er brukt som symbol for sosialisme i mange mange år.
Blå er allment brukt rundt i verden for høyresiden.
Blå er også brukt som symbol for konservative.
Konservativ kommer fra conservare som betyr å bevare.
Konservative partier er opptatt med å bevare verdiene i samfunnet og at endringer i samfunnet må skje gradvis.
Høyre er et konservativt parti, altså blå.
Men hva med de grønne?
Det er sentrumspartiene.
De har ikke tatt noe klart standpunkt og vil heller bruke en styringsmodell basert på blandingsøkonomi.
Altså et kompromiss mellom en sosialistisk og borgerlig styremåte.
Og de gule?
Du mener sikkert Kristelig folkeparti.
De er også et sentrumsparti, men er betegnet av mange som borgerlige.
Selv mener de at de er ikke-sosialister.
Så de er liksom mellom grønn og blå og har valgt gul som farge.
Så hvilke partier er hva?
De røde:
-Rødt
-NKP (Norges kommunistiske parti)
-Sosialistisk venstreparti
-Arbeiderpartiet
De Grønne:
-Kristelig folkeparti
-Venstre
-Senterpartiet
Vent litt, hva med Miljøpartiet de grønne?
De tilhører ikke noen politisk fløy.
Grønnfargen har med et stort engasjement for miljøvern å gjøre.
Men skulle man analysert politikken heller de mot den røde siden selv om partiet har fått grønnfarge på meningsmålingene.
De blå:
-Høyre
-Fremskrittspartiet
Men på min valgseddel står det mange flere partier:
De Kristne
Nytt parti stiftet i 2011.
De tilhører ikke noen politisk fløy, men ligger omtrent på midten som grønn men merkes ofte som gul.
Piratpartiet
Nytt parti stiftet i 2012.
Partiet ble stiftet hovedsaklig for å motkjempe Datalagringsdirektivet.
Dette direktivet skal motvirke terror ved å lagre og overvåke datatrafikk, men griper inn i privatlivet til folk.
Personvern er viktig for partiet, men har også hverdagslige saker som å begrense lengden på KID-nummerene for å hindre unødig frustrasjon ved betaling av regninger.
De har valgt seg sin egen oransje farge på partikartet.
Kystpartiet
Stiftet i 1999 av Steinar Bastesen.
På tross av partinavnet har de en landsdekkende politikk som ikke bare er begrenset til kystnorge.
De er konservative, altså blå.
Demokratene i Norge
Stiftet i 2002.
De har markert seg med sin store skepsis til innvandring.
De er for å styrke kristendommen i Norge og er i mot Islam.
De er et blått parti.
Men totalt er det 21 partier/lister å velge mellom.
Du har bare fått de som representerer ditt fylke.
Det finnes blant annet Pensjonistpartiet og Samefolkets parti.
Lister som: Folkelisten mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Og lister som: Sykehus til Alta.
Er det greit at vi kommer tilbake til dette?
OK, så nå har vi altså en rødgrønn regjering.....
Jepp, 3 partier er i regjering nå:
Arbeiderpartiet og Sosialistisk venstreparti som er rød.
Og Senterpartiet som da representerer den grønne delen.
Så når et parti i seg selv får for få stemmer, må de spleise seg sammen for å oppnå flertall.
Stortinget består av 169 personer eller såkalte mandater.
Antallet mandater fra hvert parti regnes ut fra hvor mange prosent oppslutning av stemmene hvert parti får.
Jo flere prosent stemmer, dess flere mandater får de.
Målet er å nå 85 mandater og dermed ha flertall.
Nåværende fordeling er:
64 fra Arbeiderpartiet.
41 fra Fremskrittspartiet.
30 fra Høyre.
11 fra Sosialistisk venstreparti.
11 fra Senterpartiet.
10 fra Kristelig folkeparti.
02 fra Venstre.
Tilsammen har Arbeiderpartiet, Sosialistis venstreparti og Senterpartiet 87 mandater og dermed flertall sammen på stortinget.
En såkalt flertallsregjering.
Altså valgte venstrevridde Arbeiderpartiet ikke å samarbeide med Venstre, og valgte heller Senterpartiet bare for at de med Venstres 2 mandater ikke hadde oppnådd flertall.
Riktig.
Så blå-blå blir det hvis Høyre og Fremskrittspartiet alene får tilsammen 85 mandater eller mer.
Ja, men Høyre venter med etter valget med å avgjøre hvilke parti de vil samarbeide med slik at de ikke binder seg til partier som ikke gir dem flertall.
Noen mener at dette betyr at Høyre kommer til å bare velge samarbeidspartnere basert på mandatene som skal til for å få det borgerlige flertallet, og har derfor på en måte allerede vunnet valget.
Men jeg har også hørt om utjevningsmandater.
Hva er det?
I følge Norges lover skal alle Norges 19 fylker være representert på stortinget.
Derfor finnes det 19 utjevningsmandater.
Det kan hende at et parti er stort i et lite fylke.
For å forhindre at små fylker får for lite å si i den store sammenhengen blir denne forskjellen utjevnet med ekstra mandater basert på folketallet.
Det er her din liste over parti kan variere fra andre fylker.
Men utjevningsmandatene kan bare komme fra parti som har fått minst 4% oppslutning på landsbasis.
Den berømte sperregrensen.
Riktig.
Så for å få minst ETT mandat på stortinget så må et parti ha minst 4% oppslutning totalt i hele landet.
Riktig, ellers kunne i teorien til og med et ekstremt lite parti som bare har stor oppslutning i ett eneste fylke få inn et utjevningsmandat på stortinget, selv om partiet altså ikke hadde hatt allmenn oppslutning.
La meg se om jeg har forstått dette riktig....
Hvis min stemme for eksempel går til Arbeiderpartiet, så går ikke min stemme bare til Jens, men til de mandatene som står på liste fra Arbeiderpartiet i MITT fylke?
Du har endelig skjønt det!
Derfor kan man hele tiden se på valgmålinger nøyaktig hvilke personer som er ute og inne av stortinget.
Kompliserte greier.
Jeg lar meg ikke akkurat overveldes av engasjement, men jeg forstår i alle fall litt mer om det som alle snakker om for tiden.
Og valgdagen er?
Hvorfor spør du meg om det?
Du har vel tenkt å velge?
Eh... Jeg må vel nesten gjøre det da.
Valgdagen er 9 September.
Men noen kommuner har flyttet den til 8 September.
Det er selvfølgelig mulig å forhåndstemme frem til 6 September.
Da er det mulig at jeg velger å gjøre det.
Takk for opplysningene.
Da er det bare å finne ut hvem jeg skal stemme på....
lørdag 24. august 2013
Samuraier i bakleksa
Ny samleserie!
Med Smurfer!
Det var en gang en Kinderføljetong......
27 Mai 2012 var siste oppdatering fra den fronten.
Over 1 år siden!
Så det er ikke bare og bare å få den på beina igjen.
Men jeg har scannet inn og skrevet ned i god tro på at EN dag skal jeg kunne få føljetongen på beina igjen.
Men akkurat nå så er på en måte alt av blogging havnet totalt i bakleksa.
(Hva nå enn det betyr)
I følge ordboken: En lekse som må gjøres en gang til.
Havne i bakleksa = Ligge etter, bli forsinket.
Så "bakleksa" er et legitimt ord altså?
Hva om jeg kjører det gjennom Google translate?
"Behind the times" ble det.
Var liksom litt finere det.
I'm just behind the times.....
Time will show.
Så kan jo jeg spørre stavekontrollen min hva et "Dill-show" er så lenge, og hvorfor han tror han er en buhund.
Og hvorfor han tror at Smurfer er samuraier.
Og hvorfor jeg har kjøpt hele 3 3-pakninger på en gang....
De var på tilbud!
Ikke døm meg!
I'm just behind the times!
søndag 18. august 2013
Rolv Wesenlund
I dag døde humor-ikonet Rolv Helge Wesenlund 76 år gammel.
For meg er han best kjent i rollen som Marve Fleksnes, fra "Wesensteen" og som programleder i "Wesenstund".
Men det var som musikk-journalist at Rolv startet.
Han skrev for Dagbladet og hadde eget jazzmagasin på NRK.
I sin ungdom spilte han klarinett og vant NM i Jazz hele 2 ganger.
Med bakgrunn som skribent og musiker ble han i 50-årene også innspillingssjef hos Phillips.
For Phillips spilte også solisten Arne Bendiksen.
Arne startet så gruppen "The Monn Keys", og sammen med de andre medlemmene startet han også plateselskapet "Egil Monn-Iversen AS".
Arne kjøpte så ut de andre, døpte selskapet om til "Arne Bendiksen AS" og ansatte så Rolv Wesenlund i 1964.
Rolv begynte så som revyforfatter og skuespiller.
I 1965 samarbeidet han med Harald Heide Steen jr med revyen "Lysthuset".
Rolv fikk så jobb som programsekretær i NRK og tok med seg Harald og laget radioprogrammene "Telefonrøret" og "Hørerøret".
Samarbeidet blomstret og humorplatene satt løst:
1967: The sound of gjøk and sisik.
1968: Livaktig at the Kaffistova.
1968: Feriebiskop Fjertnes slår til igjen.
Og vips så fikk de sitt eget humorprogram også på TV.
I 1969 ble det nemlig klart for "Og takk for det" på NRK som var fullspekket med sketsjer som "Hos tannlegen", "Supperådet" og "Doble Fustasjopphengsforkoplinger".
"Wesensteen" var og blir et humorfenomen uten sidestykke.
Platene fortsatte:
1970: Og takk for det.
1971: Hjertlig tilstede.
1971: I full bredde.
På dette tidspunktet gjorde Rolv både TV, Radio, plater, film og teater.
Og i 1972 kom kanskje den største TV suksessen av dem alle:
"Fleksnes fataliteter".
Serien skapte begeistring også i Sverige, Danmark og Island, og vant blant annet den svenske TV-prisen: "TV-Topp 1974".
Serien ble spilt inn over flere år:
1972: Episode 1-6
1974: Episode 7-12
1976: Episode 13-18
1981: Episode 19-24
1982: Episode 25-29
1988: Episode 30-39
1995: Episode 40
2002: Himmelen kan vente.(30 års jubileums-episode)
På Teater gjorde han stor suksess med musikalen "Bør Børson jr".
Stykket ble filmatisert i 1974, også med Rolv i hovedrollen.
Da hadde Rolv allerede figurert på film i blant annet:
1966: Hurra for Andersens!
1968: Mannen som ikke kunne le.
1971: Norske byggeklosser.
1974: Den siste Fleksnes.
Videre spilte han i blant annet oppfølgeren:
1976: Bør Børson jr II.
1982: Olsenbandens aller siste kupp.
1985: Deilig er fjorden.
1992: Ute av drift.
1994: Fredrikssons fabrikk - The movie.
I 1988 fikk Rolv sitt eget talkshow på Orkla-eide "Norsk TV1".
"Wesenstund" ble fort kanalens store trekkplaster.
Den kortlevde TV-kanalen ble tatt over av "TV-Norge", som også fortsatte det populære talkshowet helt frem til 2000.
Da hadde Rolv vært i en årelang konflikt med TV-kanalen som ønsket en yngre profil på sine programmer.
"Aldri mer TV-Norge" uttalte Rolv da som konsentrerte seg etter det mest om teater og som talsmann for seniorsaken.
Men det var nettopp i TV-Norge han dukket opp i sin siste TV-rolle.
I 2010 gjenopptok han rollen som Marve Fleksnes i en drømmesekvens i julekalenderen: "Den unge Fleksnes".
Rolv Wesenlund har hatt en eventyrlig karrière og har fått de fleste utmerkelsene som tenkes kan:
1978: Leonardstatuetten (Norsk revys høyeste utmerkelse)
1985: Årets ølhund.
1989: Leif Justers ærespris.
1995: Vestfolds fylkeskommunes kunstnerpris.
1995: Lytterprisen. (Språkpris)
1996: Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.
2002: Gullrutens hederspris
2002: Amandas hederspris
2003: Komiprisens hederspris
2011: Wenche Foss' ærespris
Rolv Wesenlund har lenge filosofert over døden, og har fulgt mange av sine kjære kolleger til graven.
Nå er "Wesensteen" gjenforent i himmelen.
Fleksnes og moder'n gjenforent i himmelen.
En ting er i alle fall sikkert, det har aldri vært morsommere der oppe.
For meg er han best kjent i rollen som Marve Fleksnes, fra "Wesensteen" og som programleder i "Wesenstund".
Men det var som musikk-journalist at Rolv startet.
Han skrev for Dagbladet og hadde eget jazzmagasin på NRK.
I sin ungdom spilte han klarinett og vant NM i Jazz hele 2 ganger.
Med bakgrunn som skribent og musiker ble han i 50-årene også innspillingssjef hos Phillips.
For Phillips spilte også solisten Arne Bendiksen.
Arne startet så gruppen "The Monn Keys", og sammen med de andre medlemmene startet han også plateselskapet "Egil Monn-Iversen AS".
Arne kjøpte så ut de andre, døpte selskapet om til "Arne Bendiksen AS" og ansatte så Rolv Wesenlund i 1964.
Rolv begynte så som revyforfatter og skuespiller.
I 1965 samarbeidet han med Harald Heide Steen jr med revyen "Lysthuset".
Rolv fikk så jobb som programsekretær i NRK og tok med seg Harald og laget radioprogrammene "Telefonrøret" og "Hørerøret".
Samarbeidet blomstret og humorplatene satt løst:
1967: The sound of gjøk and sisik.
1968: Livaktig at the Kaffistova.
1968: Feriebiskop Fjertnes slår til igjen.
Og vips så fikk de sitt eget humorprogram også på TV.
I 1969 ble det nemlig klart for "Og takk for det" på NRK som var fullspekket med sketsjer som "Hos tannlegen", "Supperådet" og "Doble Fustasjopphengsforkoplinger".
"Wesensteen" var og blir et humorfenomen uten sidestykke.
Platene fortsatte:
1970: Og takk for det.
1971: Hjertlig tilstede.
1971: I full bredde.
På dette tidspunktet gjorde Rolv både TV, Radio, plater, film og teater.
Og i 1972 kom kanskje den største TV suksessen av dem alle:
"Fleksnes fataliteter".
Serien skapte begeistring også i Sverige, Danmark og Island, og vant blant annet den svenske TV-prisen: "TV-Topp 1974".
Serien ble spilt inn over flere år:
1972: Episode 1-6
1974: Episode 7-12
1976: Episode 13-18
1981: Episode 19-24
1982: Episode 25-29
1988: Episode 30-39
1995: Episode 40
2002: Himmelen kan vente.(30 års jubileums-episode)
På Teater gjorde han stor suksess med musikalen "Bør Børson jr".
Stykket ble filmatisert i 1974, også med Rolv i hovedrollen.
Da hadde Rolv allerede figurert på film i blant annet:
1966: Hurra for Andersens!
1968: Mannen som ikke kunne le.
1971: Norske byggeklosser.
1974: Den siste Fleksnes.
Videre spilte han i blant annet oppfølgeren:
1976: Bør Børson jr II.
1982: Olsenbandens aller siste kupp.
1985: Deilig er fjorden.
1992: Ute av drift.
1994: Fredrikssons fabrikk - The movie.
I 1988 fikk Rolv sitt eget talkshow på Orkla-eide "Norsk TV1".
"Wesenstund" ble fort kanalens store trekkplaster.
Den kortlevde TV-kanalen ble tatt over av "TV-Norge", som også fortsatte det populære talkshowet helt frem til 2000.
Da hadde Rolv vært i en årelang konflikt med TV-kanalen som ønsket en yngre profil på sine programmer.
"Aldri mer TV-Norge" uttalte Rolv da som konsentrerte seg etter det mest om teater og som talsmann for seniorsaken.
Men det var nettopp i TV-Norge han dukket opp i sin siste TV-rolle.
I 2010 gjenopptok han rollen som Marve Fleksnes i en drømmesekvens i julekalenderen: "Den unge Fleksnes".
Rolv Wesenlund har hatt en eventyrlig karrière og har fått de fleste utmerkelsene som tenkes kan:
1978: Leonardstatuetten (Norsk revys høyeste utmerkelse)
1985: Årets ølhund.
1989: Leif Justers ærespris.
1995: Vestfolds fylkeskommunes kunstnerpris.
1995: Lytterprisen. (Språkpris)
1996: Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.
2002: Gullrutens hederspris
2002: Amandas hederspris
2003: Komiprisens hederspris
2011: Wenche Foss' ærespris
Rolv Wesenlund har lenge filosofert over døden, og har fulgt mange av sine kjære kolleger til graven.
Nå er "Wesensteen" gjenforent i himmelen.
Fleksnes og moder'n gjenforent i himmelen.
En ting er i alle fall sikkert, det har aldri vært morsommere der oppe.
tirsdag 6. august 2013
Spot: tyggelig med Søte saker...
Igjen vil jeg spole tilbake til Søte saker innlegget.
Dette er fremdeles det innlegget med flest treff på bloggene mine.
Med Søte saker 2 allerede på en tredjeplass.
På denne Snackstage bloggen er de 4 mest leste innleggene om nettopp snacks og godteri.
Man kan med andre ord si at hvis det er en ting som virkelig interesserer nostalgikere der ute, så er det uten tvil gammel godteri som troner høyest.
For meg er det en ting som troner høyest når jeg blogger, nemlig bilder.
Det er bare så alt for sjeldent de dukker opp når jeg trenger dem.
Derfor er "Spol tilbake" en grei ting å bentytte seg av når bildene plutselig bestemmer seg for å Ducke opp.
En annen ting som jeg hadde problemer med å finne var klistremerker til "Terminator 2" tyggisen.
Jeg har enda ikke funnet alle 100 men "I'll be back" så snart jeg finner resten.
Dette er fremdeles det innlegget med flest treff på bloggene mine.
Med Søte saker 2 allerede på en tredjeplass.
På denne Snackstage bloggen er de 4 mest leste innleggene om nettopp snacks og godteri.
Man kan med andre ord si at hvis det er en ting som virkelig interesserer nostalgikere der ute, så er det uten tvil gammel godteri som troner høyest.
For meg er det en ting som troner høyest når jeg blogger, nemlig bilder.
Det er bare så alt for sjeldent de dukker opp når jeg trenger dem.
Derfor er "Spol tilbake" en grei ting å bentytte seg av når bildene plutselig bestemmer seg for å Ducke opp.
En annen ting som jeg hadde problemer med å finne var klistremerker til "Terminator 2" tyggisen.
Jeg har enda ikke funnet alle 100 men "I'll be back" så snart jeg finner resten.
En tyggegummi som jeg fant alle hundre klistremerkene til var "Teenage mutant ninja Turtles" tyggisen.
Men jeg hadde ingen bilder av selve tyggegummipapiret.
Så derfor avslutter jeg med dette bildet:
mandag 5. august 2013
Love is... Something something
Da er ferien over for min del, og i år som i fjor har jeg med meg et par feriebilder i bagasjen.
Det er jo alltid morsomt å se hva som dukker opp av nostalgiske godbiter når man er på ferie.
Tyrkia var reisemålet denne gangen, og i likhet med fjoråret fant jeg fort ut at "Pepsi Twist" og "Milkinis" fremdeles holder stand i det store utland.
Men i år fant jeg også et par andre godsaker:
Finger-isen som Diplom-is lanserte i 1986, og som bare var på markedet i to år, har en "Broder is" i Tyrkia med sitronsmak.
Så fant jeg en tyggegummi som trigget nostalgien i meg.
"Love is..." er et fenomen som så dagens lys allerede i 1970.
Jeg husker fenomenet mest fra 80 tallet da viskelær og andre "Love is..." effekter ble solgt i Norge.
Bildene fra tyggisene har copyright fra 1997.
Til slutt fant jeg noe som fremdeles selges i Norge.
Allikevel var jeg overrasket over å finne igjen dette også i Tyrkia.
Ellers måtte jeg selvfølgelig teste ut Kinder-utvalget.
Som ikke var noe mer spennende enn det vi har i Norge.
Men jeg fant en kul lighter som jeg tok med meg hjem.
Tyrkia er kjent for salg av kopi-varer, og jeg ble ganske overrasket når jeg fant ut hvor mange "Kinder-kopier" det faktisk finnes i Tyrkia:
1: 3-pakning med "Smartt-egg"
2: 3-pakning med "Ozmo-egg"
3: 4 pakning med "ToTo-egg"
4: 2 pakning med "Topi-egg"
5: Diverse single egg
Cars-egget med et klistremerke-helvete på 4 hjul.
Intet mindre enn 19 klistremerker på en knøttliten bil.
Det virker som at leketøy i sjokolade-egg har slått godt an i Tyrkia.
Men jeg er litt skuffet over å ikke finne noe Kinder Joy i år.
Kanskje neste år.... hvem vet?
Ellers godkjenner Gus hverken "Milkinis" eller "Fremdeles" og foreslår heller setningen:
Minkens fordummelse holder stand i det store utland.
Så vet vi det...
Det er jo alltid morsomt å se hva som dukker opp av nostalgiske godbiter når man er på ferie.
Tyrkia var reisemålet denne gangen, og i likhet med fjoråret fant jeg fort ut at "Pepsi Twist" og "Milkinis" fremdeles holder stand i det store utland.
Men i år fant jeg også et par andre godsaker:
Finger-isen som Diplom-is lanserte i 1986, og som bare var på markedet i to år, har en "Broder is" i Tyrkia med sitronsmak.
Så fant jeg en tyggegummi som trigget nostalgien i meg.
"Love is..." er et fenomen som så dagens lys allerede i 1970.
Jeg husker fenomenet mest fra 80 tallet da viskelær og andre "Love is..." effekter ble solgt i Norge.
Bildene fra tyggisene har copyright fra 1997.
Til slutt fant jeg noe som fremdeles selges i Norge.
Allikevel var jeg overrasket over å finne igjen dette også i Tyrkia.
Ellers måtte jeg selvfølgelig teste ut Kinder-utvalget.
Som ikke var noe mer spennende enn det vi har i Norge.
Men jeg fant en kul lighter som jeg tok med meg hjem.
Tyrkia er kjent for salg av kopi-varer, og jeg ble ganske overrasket når jeg fant ut hvor mange "Kinder-kopier" det faktisk finnes i Tyrkia:
1: 3-pakning med "Smartt-egg"
2: 3-pakning med "Ozmo-egg"
3: 4 pakning med "ToTo-egg"
4: 2 pakning med "Topi-egg"
5: Diverse single egg
Cars-egget med et klistremerke-helvete på 4 hjul.
Intet mindre enn 19 klistremerker på en knøttliten bil.
Det virker som at leketøy i sjokolade-egg har slått godt an i Tyrkia.
Men jeg er litt skuffet over å ikke finne noe Kinder Joy i år.
Kanskje neste år.... hvem vet?
Ellers godkjenner Gus hverken "Milkinis" eller "Fremdeles" og foreslår heller setningen:
Minkens fordummelse holder stand i det store utland.
Så vet vi det...
Abonner på:
Innlegg (Atom)