.

.

lørdag 31. august 2013

Tilbake i stemmeskiftet


Jeg hater politikk.
Med null interesse for politikk er jeg tvunget til å sitte på sidelinjen å bevitne krangler om sosialistiske og borgerlige partier, sperregrenser og forskjellen mellom høyre og venstre.
Altså forstår jeg ikke mye særlig av de greiene der.

Det jeg hater mer enn politikk er å føle meg dum.
Hva betyr det egentlig å være borgerlig fremfor sosialist?
Hva er egentlig forskjellen mellom den høyre og venstre siden, og hvorfor driver de å maser om alle de fargene hele tiden?
Seriøst? Hvilken farge er blå-blå?
Så jeg bestemte meg for å sette av litt tid til å opplyse meg selv.
Og hvilken bedre måte å gjøre det på enn å spørre Wikipedia?

Først og fremst, hva er forskjellen på Høyre og Venstre?

Benevnelsen høyre og venstre i politikken kommer fra den franske nasjonal forsamlingen i 1789.
Der ble de politiske fløyene plassert på hver sin side av presidenten.
På høyresiden de konservative som ville bevare ting slik de var.
På venstresiden de radikale som krevde store endringer.

Men hva er forskjellen?

Høyresiden er borgerlig og Venstresiden er Sosialistisk.

Det har jeg skjønt, men forskjellen er da at.....?

Hovedforskjellen på sosialistisk og borgerlig politikk er at de sosialistiske vil at all økonomi skal styres av staten, altså det offentlige.

Fordi?

Det fordi at de mener at enkelte tjenester i det offentlige rett og slett ikke går an å styre på en lønnsom måte.
Staten styrer mye med stort underskudd.
Både skoler og sykehus blant annet.
Skal private ta over dette mener de at tilsvarende tjenester blir for dyre for brukerne fordi private må drive dette med overskudd.
Dette skaper et klasseskille som strider mot sosialismen.
Sosialisme er økonomisk likhet.

Og dette er de borgerlige uenige i?

Ja, de mener at privatisering er bra.
For sosialistene blander seg også inn i private bedrifter og har et negativt syn på frie markeder.
De borgerlige vil ha mindre styring fra det offentlige og gi friere tøyler til det økonomiske markedet.

Så sosialistene er røde og de borgerlige er blå?

Rød er brukt som symbol for sosialisme i mange mange år.
Blå er allment brukt rundt i verden for høyresiden.
Blå er også brukt som symbol for konservative.
Konservativ kommer fra conservare som betyr å bevare.
Konservative partier er opptatt med å bevare verdiene i samfunnet og at endringer i samfunnet må skje gradvis.
Høyre er et konservativt parti, altså blå.

Men hva med de grønne?

Det er sentrumspartiene.
De har ikke tatt noe klart standpunkt og vil heller bruke en styringsmodell basert på blandingsøkonomi.
Altså et kompromiss mellom en sosialistisk og borgerlig styremåte.

Og de gule?

Du mener sikkert Kristelig folkeparti.
De er også et sentrumsparti, men er betegnet av mange som borgerlige.
Selv mener de at de er ikke-sosialister.
Så de er liksom mellom grønn og blå og har valgt gul som farge.

Så hvilke partier er hva?

De røde:
-Rødt
-NKP (Norges kommunistiske parti)
-Sosialistisk venstreparti
-Arbeiderpartiet

De Grønne:
-Kristelig folkeparti
-Venstre
-Senterpartiet

Vent litt, hva med Miljøpartiet de grønne?

De tilhører ikke noen politisk fløy.
Grønnfargen har med et stort engasjement for miljøvern å gjøre.
Men skulle man analysert politikken heller de mot den røde siden selv om partiet har fått grønnfarge på meningsmålingene.

De blå:
-Høyre
-Fremskrittspartiet

Men på min valgseddel står det mange flere partier:

De Kristne

Nytt parti stiftet i 2011.
De tilhører ikke noen politisk fløy, men ligger omtrent på midten som grønn men merkes ofte som gul.

Piratpartiet

Nytt parti stiftet i 2012.
Partiet ble stiftet hovedsaklig for å motkjempe Datalagringsdirektivet.
Dette direktivet skal motvirke terror ved å lagre og overvåke datatrafikk, men griper inn i privatlivet til folk.
Personvern er viktig for partiet, men har også hverdagslige saker som å begrense lengden på KID-nummerene for å hindre unødig frustrasjon ved betaling av regninger.
De har valgt seg sin egen oransje farge på partikartet.

Kystpartiet

Stiftet i 1999 av Steinar Bastesen.
På tross av partinavnet har de en landsdekkende politikk som ikke bare er begrenset til kystnorge.
De er konservative, altså blå.

Demokratene i Norge

Stiftet i 2002.
De har markert seg med sin store skepsis til innvandring.
De er for å styrke kristendommen i Norge og er i mot Islam.
De er et blått parti.

Men totalt er det 21 partier/lister å velge mellom.
Du har bare fått de som representerer ditt fylke.
Det finnes blant annet Pensjonistpartiet og Samefolkets parti.
Lister som: Folkelisten mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Og lister som: Sykehus til Alta.
Er det greit at vi kommer tilbake til dette?

OK, så nå har vi altså en rødgrønn regjering.....

Jepp, 3 partier er i regjering nå:
Arbeiderpartiet og Sosialistisk venstreparti som er rød.
Og Senterpartiet som da representerer den grønne delen.

Så når et parti i seg selv får for få stemmer, må de spleise seg sammen for å oppnå flertall.

Stortinget består av 169 personer eller såkalte mandater.
Antallet mandater fra hvert parti regnes ut fra hvor mange prosent oppslutning av stemmene hvert parti får.
Jo flere prosent stemmer, dess flere mandater får de.
Målet er å nå 85 mandater og dermed ha flertall.

Nåværende fordeling er:
64 fra Arbeiderpartiet.
41 fra Fremskrittspartiet.
30 fra Høyre.
11 fra Sosialistisk venstreparti.
11 fra Senterpartiet.
10 fra Kristelig folkeparti.
02 fra Venstre.

Tilsammen har Arbeiderpartiet, Sosialistis venstreparti og Senterpartiet 87 mandater og dermed flertall sammen på stortinget.
En såkalt flertallsregjering.

Altså valgte venstrevridde Arbeiderpartiet ikke å samarbeide med Venstre, og valgte heller Senterpartiet bare for at de med Venstres 2 mandater ikke hadde oppnådd flertall.

Riktig.

Så blå-blå blir det hvis Høyre og Fremskrittspartiet alene får tilsammen 85 mandater eller mer.

Ja, men Høyre venter med etter valget med å avgjøre hvilke parti de vil samarbeide med slik at de ikke binder seg til partier som ikke gir dem flertall.
Noen mener at dette betyr at Høyre kommer til å bare velge samarbeidspartnere basert på mandatene som skal til for å få det borgerlige flertallet, og har derfor på en måte allerede vunnet valget.

Men jeg har også hørt om utjevningsmandater.
Hva er det?

I følge Norges lover skal alle Norges 19 fylker være representert på stortinget.
Derfor finnes det 19 utjevningsmandater.
Det kan hende at et parti er stort i et lite fylke.
For å forhindre at små fylker får for lite å si i den store sammenhengen blir denne forskjellen utjevnet med ekstra mandater basert på folketallet.
Det er her din liste over parti kan variere fra andre fylker.
Men utjevningsmandatene kan bare komme fra parti som har fått minst 4% oppslutning på landsbasis.

Den berømte sperregrensen.

Riktig.


Så for å få minst ETT mandat på stortinget så må et parti ha minst 4% oppslutning totalt i hele landet.

Riktig, ellers kunne i teorien til og med et ekstremt lite parti som bare har stor oppslutning i ett eneste fylke få inn et utjevningsmandat på stortinget, selv om partiet altså ikke hadde hatt allmenn oppslutning.

La meg se om jeg har forstått dette riktig....
Hvis min stemme for eksempel går til Arbeiderpartiet, så går ikke min stemme bare til Jens, men til de mandatene som står på liste fra Arbeiderpartiet i MITT fylke?

Du har endelig skjønt det!
Derfor kan man hele tiden se på valgmålinger nøyaktig hvilke personer som er ute og inne av stortinget.

Kompliserte greier.
Jeg lar meg ikke akkurat overveldes av engasjement, men jeg forstår i alle fall litt mer om det som alle snakker om for tiden.

Og valgdagen er?


Hvorfor spør du meg om det?

Du har vel tenkt å velge?

Eh... Jeg må vel nesten gjøre det da.

Valgdagen er 9 September.
Men noen kommuner har flyttet den til 8 September.
Det er selvfølgelig mulig å forhåndstemme frem til 6 September.

Da er det mulig at jeg velger å gjøre det.
Takk for opplysningene.
Da er det bare å finne ut hvem jeg skal stemme på....

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar