2014 - Et helt nytt blogg-år av den gamle gode sorten

Hei, faderi og faderullan dei.

Gledelig jul!

Da er dagen kommet.
Ventetiden er over også dette året.

I 24 dager har jeg prøvd å blogge om alle aspekter av "Skomakergata".
En serie som absolutt har, på tros av 10 års fravær fra TV-skjermen, blitt holdt vel i live av det norske folk.
Ikke minst på "YouTube".
Det mangler ikke på opplastinger av serien, og det mest sette klippet har over 348 000 visninger.
Ikke så mye egentlig, hvis man tenker på at 925 000 TV-seere benket seg forran "Skomakergata" da serien sist ble sendt på NRK i 2003.
Så hvis NRK har valget om å sende serien på TV kontra Nett-TV, så er tallenes tale ganske så klare.
"Skomakergata", en stjerne som vil skinne for evig i hvert et lykkelig jule-hjerte.

Skomaker Andersen kommer ut på trappa.
Han blir stående der en stund og se seg omkring.
Stine og Jørgen har gått hjem for lenge siden.
Det snør.
Jens Petrus Andersen skyver brillene inn på nesen.
Han smiler for seg selv.

Så ble det jul i Skomakergata i år også.

Sier han.

Gledelig jul, alle sammen, både små og store.

Så snur han seg. Og lukker døra bak seg.
På vei inn til sin julaften.

I det samme kimer klokkene julen inn i Skomakergata og den lille byen, der skomaker J.P. Andersen og vennene hans bor.

01 Dag igjen til jul

Dagen etter dagen før dagen før dagen.
Selveste lille julaften.
Tenk det, bare en uke igjen til lille nyttårsaften.
Adventstiden står på målstreken og venter på sin siste luke.

Jeg har en del ting som må gjøres nå, sånn helt på tampen.
Hva er en tamp for noe egentlig?
Det eneste jeg vet er at den brenner av og til.

Tampen er enden på et tau.
Når du er kommet til tampen er tauet slutt.
Hvis tauet brukes som lunte, er det like før det smeller, når tampen brenner.
 
Poenget mitt er i hvertfall at jeg må ta være ganske kort i bloggingen i dag.
Jeg har noen tamper som brenner å få unna jeg også.
Ikke alle er like avslappet som Jens Petrus i dag, der han henter juletreet sitt ute på trappen.

Jammen er det stiv-frossent.
Det får nok stå inne og tine litt.
Det er nå en rar skikk.
Å hogge et tre som står der, og aner fred og ingen fare, ute i skogen.
Og slepe det inn i stua.
En rar skikk, det er jo i grunnen mye penere der det står.
Ute i naturen, mener jeg.
Men, men, klart en ville savne det, også... hvis det ikke var der... nå som en er vant til å ha det her...
Det er nesten ikke til å tro, at det allerede er lille julaften?
Det snør ute. Så stille det er over alt?
Ikke et menneske å se noen steder.
Ånei, de er nok hjemme hos seg selv, alle sammen nå, og fyller husene sine med jul i alle kroker.
Det blir nok en stille og fredelig kveld for skomaker J.P. Andersen!

Men det er jeg jo vant til, så for den saks skyld...

 

02 Dager igjen til jul

I 2006 laget Zahid Ali en julekalender-parodi på "Jul i Skomakergata".
"Jul i Tøyengata" satte seer-rekord for TVN, da ingen annet program hadde hatt like stor oppslutning på en Fredag.
Serien gikk i reprise i 2009, og er også sendt på svensk TV.

Men allerede i 1988 ble "Skomakergata" parodiert.
Den gang av humortrioen KLM i programmet Skai-TV, som gikk i 1988-1989.

"Jul i Skomakergata" er også blitt memorerings-spill og PC-spill.
PC-spillet kom i 2003 og bød på 24 forskjellige små spill relatert til handlingen i "Skomakergata".

På PC kan man også besøke "Second Norway".
Dette er et virtuelt miljø, der man kan lage seg en avatar og være med å bygge Norge på nytt.
Og selvfølgelig er "Skomakergata" allerede på plass.

Til og med klær er laget, inspirert av denne flotte serien:

Så hva er egentlig hemmeligheten bak serien?
Hva er det som gjør at akkurat denne serien har formet en hel generasjon?
Ja, kanskje til og med 2 generasjoner, hadde det ikke vært for at det er 10 år siden serien sist ble sendt...

Mange mener det er ren nostalgi.
At man liker "Skomakergata" bare fordi man har gode minner knyttet til serien, og at for nye barn blir serien bare kjedelig.
Men jeg har blogget om nostalgi i 3 år nå, og vet at nostalgi alene på langt nær kan forklare det fenomenet som "Skomakergata" er blitt.
Husk at allerede i 1980, året etter serien ble sendt for aller første gang, var engasjementet for å få serien tilbake på skjermen veldig stor.
Hvor var nostalgien da?

Her er det nok større krefter enn nostalgi ute og går.
Jeg kaller det magi, ren og kjær førjulsmagi.

Vi er en liten by, javel,

men se på torget her i kveld

i grunnen er vi mange nok

når vi er samlet slik i flokk!

Og vi har strevet, alle mann,

og hver har gjort så godt han kan.

En førjuls-tid er snart forbi,

men vi er samlet her, fordi

vi sammen tror at julen er

en lysets tid - for hver især.

Jeg håper kvelden blir en fest

og si'r velkommen, hver en gjest!

Vi er en liten by - men selv

en liten by - er stor - i kveld!

03 Dager igjen til jul

Jon Blund kommer fra Tyskland.
Nærmere bestemt Øst-Tyskland.
Tyskland ble nemlig delt i fire etter andre verdenskrig. Tre firedeler (vest) ble styrt av demokratiske sosialister, men den siste fjerdedelen  (Øst) ble tatt over av det kommunistiske diktaturet DDR, ledet an av Sovjetunionen.

I 1958 kungjorde Vest-Tyskland at de skulle lage en dukkeserie basert på Jon Blund.
Denne hadde premiere 1 Desember 1959.
Øst-Tyskland ville ikke være noe verre, så etter bare 3 ukers intensiv produksjon slo de Vest-Tyskland på målstreken. 
25 November 1959 ble det første programmet om Jon Blund vist i Øst-Tyskland.
Hensikten var å vise Øst-Tyskland som vennlig, optimistisk og teknologisk utviklet ovenfor barn.

Jon Blund, som mytisk karakter, ble først introdusert i Tyskland av E.T.A. Hoffmann i 1817.
Da i en grøsserhistorie der Jon Blund stikker ut øynene til små unger som ikke vil legge seg og mater dem til sine barn.
Jon Blund kapper både hender og føtter av en gutt, for deretter å drepe guttens far.

Så må vi frem til 1841, da H.C. Andersen gjorde Jon Blund om til slik vi kjenner han i dag under navnet Ole Lukøje.

Da Berlin-muren falt i slutten av 1989 og diktaturet i Øst-Tyskland var over, kunne den Vest-Tyske versjonen ta over hele Tyskland.

Men den postmann-lignende Vest-tyske versjonen måtte gi tapt mot den nisse-lignende Øst-tyske versjonen, da versjonen fra Øst viste seg å være mest populær blant tyskerne.

Melodien til Jon Blund ble laget av Wolfgang Richter.
Han fikk diktert teksten til sangen over telefonen, og tre timer senere var melodien klar.
I "Skomakergata" er det Edle Stray-Pedersen som synger Jon Blund sangen.

I 1979 var det FNs internasjonale barneår. 
Så i "Skomakergata" ble Jon Blund brukt til å lære barn om FNs barnekonvensjon. (Barnas rettigheter)

Å hallo der?
Smultring-baker Snipp! Hallo!

Å, jaså?
Alt oppe, Jens Petrus?

Si meg, Snipp, hvordan går det med den store smultring-planen vår?

Etter oppskriften, Jens Petrus, helt etter oppskriften!

Næh? Så du mener altså at?
Alle 4367?

Alle 4367!

På rad og rekke! Klar til å deles ut, Jens Petrus!

 

04 Dager igjen til jul

En ting er at Bjørn Rønningen har skrevet hele manuset til "Jul i Skomakergata".
En annen ting er at han også har skrevet samtlige tekster og melodier til hele serien. (Bortsett fra Jon Blund)
Men det begynte ikke der....

Utdannet som lærer begynte han som journalist og tekstforfatter.
Noe som tok han til "Barnetimen for de minste" på NRK-radio, der han var med på å forme programmet med sine sanger og sine hørespill, og der han blant annet sang med Alf Prøysen.
Det virkelig store gjennombruddet kom når han også fikk slippe til på TV.
I 1973 laget han serien om "Fru Pigalopp" som ble så suksessfull at han skrev 15 barnebøker om fruen, illustrert av Vivian Zahl Olsen.
Allerede året etter skrev han manus og sangene til Barne-TV serien "Klabb og Babb" som gikk fra 1974-1976.
I 1975 kom han ut med boken "Sommeren på Mirabelløya" som også ble Barne-TV serie, også denne illustrert av Vivian Zahl Olsen.
Men hans største suksess var ennå ikke skapt.
I 1979 kom nemlig "Jul i Skomakergata".
En serie så suksessfull at den egenhendig startet julekalender-tradisjonen på NRK-TV.
En tradisjon som Sverige allerede hadde hatt siden 1960.
Videre kom uendelig mange Barnebøker.
Utgitt i hele Norden og blant annet Nederland og Belgia.
Mange av dem rim og reglebøker, slik som:
"Lange herr Streng og strenge herr Lang og noen vers til som har gått seg vill".
40 barnebøker, og over 300 barnesanger har det blitt etterhvert og han har mottatt flere priser:
Prøysenprisen, Tekstforfatterfondets ærespris og Kirke og undervisningsdepartementets billedbokpris, som han mottok sammen med Vivian Zahl Olsen.
På nyttårsaften fyller han 76 år.

Hjelp! Politi! Brann! Nei - ikke brann!
Bare Politi! Mye Politi! Hjelp!

Neimen, Enenbær, da, ta det med ro!

Tør man spørre hvorfor De kommer lurende ned fra loftet?
Og ikke bruker inngangsdøra - som andre folk?

Enn du, da, Enebær?
Hvorfor bruker ikke du inngangsdøra?
Som andre folk?

Det er jo bare.... Skomaker Andersen?
Var det deg? Hele tiden?

Stemmer, minus løsnese - i egen høye person!
Nå, altså? Hva mener du med å snike rundt her inne?
Som om du ikke hadde rent mel i posen?

Hva jeg mener?
Hva mener du Andersen?
Jeg kom jo bare over hit fordi det ikke var lys her, ja og...

Såda, såda, Enebær.
Så du var rett og slett litt redd for at det skulle ha hendt meg noe, du, da?
Enebær, vet du hva?
Du er en knupp, er du! Som tenker på en enslig gammal skomaker!

05 Dager igjen til jul

I 2008 ble "Jul i Skomakergata" gjort om til teater.
60 forestillinger rundt om i vårt langstrakte land dro fulle hus, og gjorde at suksessen ble gjentatt både i 2009 og 2010.
Alle de koselige karakterene var tilbake, og godt hjulpet med lokale barnekor ble det også gjenhør med de gode og velkjente sangene.
Handlingen var skrevet spesielt for teaterstykket og handlet om at noen prøvde å sabotere julefeiringen.
Den julepyntede gaten, blir plutselig frastjålet all glitter og stas like før den store julegate-åpningen.
Tyvene viser seg å være Frøken Anti-Juhl og Herr Ønskekvist.
Det avsløres til slutt at hun hater julen fordi hun ble stående alene på julaften for mange år siden, etter å ha erklærte sin kjærlighet til Politimester Klinke i et brev.
Svarbrevet fra Klinke, der han erklærte sin kjærlighet tilbake, hadde kommet bort i posten.
Da det hele blir oppklart frir Klinke til Frøken Anti-Juhl og alle lever lykkelige i alle sine dager.

For å hedre Henki Kolstad som døde i 2008, var det en av karakterene som som ikke var den samme som i TV-serien.
Det er og blir jo bare EN eneste Skomaker Andersen.
Derfor ble skomakeren i stykket gjort om til Skomaker Jens Petrus Andersen jr.
Barnebarnet til Jens Petrus fra TV-serien.

Den nye J.P. Andersen jr ble spilt av det ekte barnebarnet til Henki Kolstad, Marius Kleppe, som også spilte vesle Jørgen i TV-serien.

Du vet jo det, Andersen, at jeg i altfor mange år nå har hatt den tvilsomme fornøyelsen - nei, hva er det jeg står her og sier?
Den store fornøyelsen, naturligvis!
Å være konferansier, ja, den som leder altså. den årlige jule-forestillingen her i Skomakergata.
Men, etter trylle-kurset...

Trylle-kurs?

Ingen flere avbrytelser, takk!
Nåda? Hvor var jeg?

Du tryllet, Flagge.

Jeg - tryllet?
Åjavisst!
Hør her. For å gjøre en lang historie kort!
En som skal debutere som tryllekunstneren Flagello, og som dessuten har lovet å være lysmester ved årets jule-forestilling...

Ja, hva med ham?

Han kan da ikke samtidig være konferansier, kan han vel?

Nei, sannelig om jeg vet.
Blir vel en snurrig kombinasjon, det der, ja?

Nøyaktig hva jeg sa til borgermesteren.
Hold deg fast, Andersen!
I år har borgermesteren utnevnt deg til konferansier.

06 Dager igjen til jul

Om en uke er det hele over.
Alle lukene er åpnet, og hva sitter man egentlig igjen med til slutt?
Hvis man hadde "Skomakergatas julekalender" så hadde man i alle fall et flott og fint bilde av "Skomakergata".
Jeg hadde aldri denne kalenderen, og har ikke funnet den igjen i ettertid heller.
Men bilder, det har jeg funnet. 

På lukenes bakside er det figurer som kan limes på valgfri plass i selve gaten.
Og når man åpner lukene i husene, kan man se hva som foregår innendørs.
Alle de dype mørke hemmelighetene...

Hvem der?

Det er bare meg.

Hvem?

Bare meg, hører du!
Du har vel ikke glemt hele avtalen vår?

Stikk-ordet, mann! Stikk-ordet!

Stikk-ordet?
Åjavisst! Stikk-ordet!
Hvordan var det nå igjen?
Åja! Jeg har det!

Hysj!

Men jeg har det!
Mandel i grøten!

Mandel i grøten!
OK! Passér!
Du har vel ikke glemt det du vet, Klinke?

Denne her, for eksempel?

Akkurat, ja!
Ludoen, politimester Klinke!
Ludo er tingen!

Du, Jens Petrus!
Tenk om det kom noen for øre, at byens politimester sitter her hos deg og spiller ludo?
En gang i måneden? Tenk om det?

Skjer aldri, Klinke!
Her er du i sikkerhet!

07 Dager igjen til jul

Det er bare EN uke igjen til jul, og jeg sitter og ser litt på TV-oversikten over julaften.
I fjor på julaften tittet vi gjennomsnittlig 202 minutter på TV.
Hele 2,8 millioner av oss valgte NRK.
På seertoppen raget "Tre nøtter til askepott" (1973) etterfulgt av "Donald Duck og vennene hans" (1958) og "Reisen til julestjernen" (1976).
At TV-titting i seg selv er blitt en juletradisjon er det ingen tvil om, og det er de gode gamle programmene som er favorittene.

På mange måter har NRK vært en stolt tradisjonsbærer i julen, og jeg håper de ikke vil la det gå i hundene.
Blir det riktig?
Hørtes rart ut.

Kommer av "Go to the dogs" som kommer fra veddeløp med hunder.
Når pengene "går til hundene" blir man med andre ord ruinert økonomisk.
At det går "i" og ikke "til" hundene har vi det danske språket å takke for.

Ok, så ble det ikke helt riktig, men noe logrende må jeg jo få til?
Jeg er jo tross alt en hund etter ordspill.

Nå, små'n, blir du litt ør og fortumla av alt det som skjer her inne?
Jammen er det koselig med en sånn liten tass.

Neinei, jeg kan godt gå min vei, jeg!
Jeg er jo bare et lite såledyr jeg.

Neimen, Tøfflus, da.
Kom ut igjen med deg, Tøfflus.

Vil ikke.

Åjoda, vesle Tøfflusen min.

Ikke når du ikke bryr deg om meg så.

For noe tull!
Du vet godt at jeg bryr meg meget om deg, Tøfflus.

Gjør du?

Klart det, Tøfflus.
Jeg skal nok finne et hjem til små'n.
Imens får han bli her hos meg.
Der det er hjerterom, er det husrom.

08 Dager igjen til jul

Jeg har en liten konspirasjonsteori.
Eller egentlig bare en teori, men det høres litt saftigere ut når det er konspirasjoner med i bildet.
Det hele handler om NRK og deres "Jul i Skomakergata" boikott.
Var det hele bare en utspekulert plan?

Vi hopper tilbake til Desember 2008.
Da sier programredaktør i NRK Super følgende:

Med NRK Super har vi fått en mulighet for å vise gamle serier.
"Jul i Skomakergata" har holdt seg lenger enn alt annet vi har produsert.
Den er enestående, og det er mye takket være Henki Kolstad.

Dette tror jeg har vært NRKs virkelige innstilling til "Jul i Skomakergata" hele tiden.

Så hopper vi frem til 2010.
NRK begynner det som skal bli en 3 år lang kamp om rettighetene til å sende sine gamle programmer på Nett-TV.
En ting er å kjøpe programmer og sende dem på TV.
Da er det snakk om EN pris, så får seertallene enten bli bra eller floppe.
På Nett-TV er opphavsmennene mer avhengige av antall visninger for å få fortjeneste.
Så det må ligge en grunntanke bak at folk faktisk er interessert i å klikke seg inn på gamle repriser, om det skal lønne seg å legge ut gamle "utdaterte" serier på nettet.
Derfor er også den nåværende avtalen som nå er i havn, avhengig av å bli en suksess om den skal fornyes utover 2018.
Man kan jo tenke seg at NRK ikke har hatt det særlig lett, når de skulle overbevise om at det er penger å tjene i eldgamle repriser.
Og kanskje fikk forhandlingene en ganske trang start.
Men så kom NRK med en geni-strek:

De måtte bevise at engasjementet for de gamle seriene fremdeles var høy, og i 2011 kom de derfor ut med følgende melding:

Det er tatt en avgjørelse i NRK om at «Skomakergata» ikke lenger er særlig aktuell for barn, og derfor byttes ut med nyere julekalendere. 
Tempoet, temaet og måten kalenderen kommuniserer med seeren på, mener vi ikke lenger fungerer for barn i dag.

Planen fungerte, og folk ble i harnisk.
Aldri før hadde man sett et større engasjement for å få en serie tilbake på skjermen.
Og dermed gikk forhandlingene tilbake på skinner.

Vi ble brukt i et forhandlings-spill av NRK!
Skitne triks som lekte med følelsene våre og fikk oss til å mobilisere krefter i kampen for gamle repriser.

Det er bare en teori da.....

Men hva var det som fikk NRK til å starte forhandlingene i utgangspunktet for 3 år siden?
Hva kunne trigge det brennende engasjement for å få tilbake de programmene som rullet på skjermen på 80 og 90 tallet?
Var det kanskje noe spesielt som skjedde for 3 år siden?
En liten blogg som startet kanskje?

Jeg må nok slutte med mine konspirasjonsteorier...
Gi meg heller en pepperkake.

Nei, makan!
Er visst noen av dem som er blitt vel solbrente?


Spiller ingen rolle.
Brente pepperkaker er det beste jeg vet!

Puuuuuh! Vi får pynte kakene våre siden!
Det er ingen spøk å være hjemmebaker for en dag, Rosengren?

Ikke snakk.
Du Jens Petrus, du skulle vel ikke ha litt mer av den berømte kaffen din på lager?
Prikken over i-en, kaffe og pepperkaker.

Jajamennsann!
Dette har vi ærlig fortjent!

09 Dager igjen til jul

Fredag kom nyheten mange har ventet på.
Etter 3års forhandlinger har NRK endelig sikret seg alle rettigheter.
Fra 1 Januar 2014 kan NRK legge ut alle egenproduserte programmer fra 1960-1997 ut på sine nettsider.
Inkludert "Jul i Skomakergata".
Men også programmer som:
"Portveien 2"
"Klabb og Babb"
"Sesam stasjon"
"Atte-katte-Noa"
"Midt i smørøyet"
"Pompel og Pilt"
"Gullars"
Ja, alt et nostalgisk hjerte kan begjære.

Avtalen varer bare ut 2018, men en forlengelse av avtalen er absolutt mulig om dette viser seg å bli en suksess.

NRK melder at digitaliseringen er en dyr og lang prosess, men at mye er gjort allerede.
Hva som blir lagt ut og når er enda uklart, men jeg kommer nok til å bruke bloggen min til å holde lesere oppdatert.

En rask titt på NRK nettsider på nåværende tidspunkt viser at man i dag har følgende nostalgiske alternativ:

Et utvalg episoder med "Derrick" 
Alle episodene av "Dyra i Hjorteparken" 
Julen 1998 utgaven av "Fjersynskjøkkenet"
Flere episoder med "Fleksnes"
Alle episodene av "Flukta frå Dyreskogen"
Filmen "Herman" fra 1990
Alle episodene av "Kroppen" med Trond Viggo
10 redigerte episoder av "Lille Lørdag"
Hele Ulven og geitekillingene i "Med Grimm og gru"
En episode av "I Mummidalen"
Utvalgte episoder fra "Norge rundt" fra 80 og 90 tallet
Filmen "Orions belte" fra 1985
Nesten 40 episoder av "Professor Balthazar"
Filmen "Sigurd Drakedreper" fra 1989
Filmen "Svampe" fra 1990
Flere episoder av "XLTV" fra 98/99
Alle episodene av "Åpen post"

Men neste år skjer det altså, NRK begynner arbeidet med å legge ut resten av sitt rikholdige arkiv.
Bare de ikke forsover seg...

Snurre meg! Er det deg, Juhl?
Åsså midt på natta?
Si meg, sover du aldri, du, da?

Vet du egentlig hva klokka er, Jens Petrus?

Neiii?

Nei, jeg tenkte meg nok det.
Du skulle ha åpnet for et kvarter siden!
Du har forsovet deg, har du!

For et kvart, å er det du sier?
Er'n så mange?

Så mange er'n!

10 Dager igjen til jul

Jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg sier at ingen har skapt så mye julestemning i Norge som skuespillerne bak "Jul i Skomakergata".
Da tenker jeg ikke bare på "Skomakergata" i seg selv, men også alle de utallige andre prosjektene man kan finne skuespillerne i:

Jeg kan begynne med "Reisen til julestjernen".
Der ser vi "Bakermester Snipp" som vismann og "Borgermesteren" som stjernetyder.
Men mest av alt "Blomsterhandler Rosengren" som Kongen.
Han er også fortelleren i Gråtass-serien "En annerledes jul" og har alle de norske stemmene i "Tre nøtter til Askepott".

Julekalenderen "Amalies jul":
Der ser vi "Postmannen" som Herr Lerke Larsen og "Henriette", den 5 år gamle jenta i blå kåpe (spilt av Henriette Steenstrup), som en del av Nissehoffet.

Så har vi "Frøken Anti-Hjul" som spiller Frøken Klausen i julekalenderen "Olsenbandens første kupp" og møllekona i filmen "Blåfjell 2" og spiller også Vera i den kommende filmen "Karsten og Petras jul".
Sist men ikke minst spilte hun Frøken Fuglesang i julekalenderen "Vertshuset Den gylne hale".

I samme julekalender spilte også "Tøfflus" (Åsmund Huser).
Han spilte Trollmannen, og har også spilt i julekalendere som "Portveiens julekalender" der han var giraffen "Raffen", og i julekalenderen "Jul på Sesam stasjon" der han var Bjarne Betjent.
Han spilte også juletreselger i julekalenderen "Teodors julekalender".

I samme julekalender dukket også "Jens Petrus Andersen" opp som seg selv, noe han også gjorde i juleserien "Slå på Jul", der "Fru Enebær" også dukket opp som seg selv, spilt av Nora Brockstedt som også har gitt ut flere juleplater.

Kan jo også nevne at "Politimester Klinke" er selve opphavsmannen til "Putti Plutti Pott" og at "Jørgen Hansen", som dukker opp i dagens episode, holder liv i "Jul i skomakergata" i rollen som "Jens Petrus Andersen jr" på teaterscenen.
Jørgen spilles forresten av Marius Kleppe som er barnebarnet til Henki Kolstad.

Si meg, var det noen spesiell grunn til at du havna akkurat på trappa mi, da Jørgen?

Ja...

Åjasånå? Så det var det?

Fordi, fordi jeg har hørt om deg...

Åjaså?
Og hva har du hørt om meg, da, Jørgen?

At du er snill.

Si meg? Har det hendt noe spesielt hjemme hos deg, Jørgen?

Ja.
Mor kom på sykehuset i natt.

Nei, hva er det du sier?
På sjukehuset, sier du?
Var det noe alvorlig, da, Jørgen?

Jooo - nei, mor skal ha... jeg skal få... en søster... eller en bror.

Jammen? Det er ikke noe å henge med nebbet for!
Tenk å få en liten søster, eller bror, i julepresang, da, Jørgen?
Er ikke alle som får det!

Neida.
Men, jeg skulle gjerne hatt en julepresang til'n, og så har jeg ingen penger.

Ikke verre?
Jammen, det skal det nok bli en råd med!

11 Dager igjen til jul

Det er Lucia-dagen i dag.
Men fremfor alt er det Fredag den 13de.
Jeg har ikke hatt så mye uflaks i dag, men da jeg dro ens ærend på postkontoret for å hente en pakke, måtte jeg bare snu ved kølapp-maskinen.
Der hang en lapp som sa at datasystemet var nede og at de ikke kunne utlevere pakker i dag.

Jeg har jo lest at produsentene har vært litt uheldige noen ganger med produksjonen av "Skomakergata".
Mikrofoner og kamerafolk som ender opp på skjermen, og mange kontinuitet-feil.
Men selv har jeg ikke lagt merke til noe av dette før.
Derfor satte jeg meg ned for å studere dagens episode, for å sjekke om jeg så noen.
Jeg fant EN.

Stjernen til Jens Petrus dukker på magisk vis opp på disken.
Det kunne jo være Tøfflus som la den der mens Jens Petrus var utendørs, men jeg velger å tro at jeg har oppdaget en feil.

Det er ikke alle som må hente pakkene sine på postkontoret.
Jens Petrus er så heldig at han får dem levert på døren.

Tør man spørre, hva skyldes besøket?
Er du dårlig skodd for vinterveiene, kanskje?

Å, nei du, min gode Jens Petrus.
Jeg er her ene og alene på grunn av deg, jeg!

På grunn av meg?
Mener du at den pakken er til meg?

Det står da navnet ditt på den iallfall.
Ja, avsenderens navn og adresse også.

Få se.
Ånæh! Visst er den til meg!
Næmmen! Fra tante Julie, jo?
Du, her står det visst noe mer.
Her står det: OBS! MÅ IKKE ÅPNES FØR JULAFTEN OBS!

Må ikke åpnes før julaften?
Da er det helt sikkert en julepresang, Jens Petrus!