17 Mai 20/20

Det er vel ingen hemmelighet at årets 17 Mai feiring blir ganske uten om det vanlige og veldig historisk.
I år kan man nemlig for aller første gang synge "Ja, vi elsker" med viten om at det er den offisielle nasjonalsangen som blir sunget.
For som jeg blogget om allerede i 2012 så har nasjonalsangen aldri vært offisielt annerkjent.
Jeg har blogget mye om 17 Mai og man skulle tro at det var en selvfølge at "Ja, vi elsker" skulle være offisiell nasjonalsang, og at det bare sto om formaliteter.
Men så sent som i 2014 ble sangen nedstemt.

Så at denne 17 Mai endelig er dagen da nasjonalsangen kommer til sin rett er ganske historisk.
Når man nevner historie så har jeg også blogget om forhistorien til vår nasjonaldag tidligere.
Det er som hentet ut av "Game of thrones" og er en historie som er verdt å gjenfortelle på en dag som dette:

(Norges historie i et nøtteskall 1353-1905)
Den danske kongen Valdemar Atterdag fikk i 1353 datteren, Margrete Valdemarsdatter. I en alder av 10 år giftet Margrete seg med norske Håkon VI og ble dermed dronning av Norge. De fikk en sønn i 1370 som ble Olav IV. Da kong Valdemar døde i 1376 var det bare Margrete, av hans seks barn som fremdeles levde og Margrete fikk riksrådet til å innsette Olav som dansk konge, selv om den danske tronen var lovet bort til svenskekongen: Albert av Mecklenburg. Da Håkon VI døde i 1380 ble også Olav konge av Norge. Margrete skulle styre landene som sin sønns formynder til Olav ble myndig. Da Olav døde plutselig i en alder av 16 år av lungebetennelse, ble Margrete regent i både Norge og Danmark. Så ble det konflikt mellom svenskekongen, Albert av Mecklenburg og deler av adelen. Adelen innsatte Margrete som regent i deler av Sverige og hun inntok Stockholm, og fordrev ut kong Albert. Margrete var nå regent i Norge, Sverige og Danmark. Folket var ikke dumme på den tiden, og spekulasjonene gikk om Margrete selv hadde drept eller sendt bort sin sønn, to år før han ble myndig for å selv sitte med makten. Men å antyde noe slikt medførte døds-straff, så folket forble tause. Det var derfor veldig overraskende da det i 1402 dukket opp en person som utga seg for å være hennes sønn, Olav IV. Margrete fikk han straks utlevert og tvang han til å innrømme at han var en bedrager. Der etter ble han brent på bålet. Kalmarunionen ble opprettet i 1397 og de 3 landene var i union helt frem til 1523. Norge besto da også av Island, Grønland, Orknøyene, Shetland og Færøyene. Sverige besto også av deler av Finland. Så ble det konflikt, hovedsaklig mellom Sverige og Danmark. I 1448 valgte svenskene Karl Knutsson Bonde til Konge og det samme gjorde Norge året etter. I 1450 ombestemte Norge seg og valgte heller danskekongen Christian I. I 1520 gjenerobret den dansk-norske kongen Christian II Sverige, men i et blodbad året etter ble Sverige fri under kongen, Gustav Vasa. Norge og Danmark sto så alene i union, men Danmark var i den tapende part under Napoleonskrigene og måtte gi fra seg Norge til Sverige, i 1814. Men Danmark slapp å gi fra seg de norske områdene: Grønland, Island og Færøyene. Dermed mistet Norge dømmet over disse da Sverige overtok makten. Sverige og Danmark kranglet om overtakelsen av Norge, og da det ble kjent at Sverige gikk med på å gi danskene Grønland, Island og Færøyene, forsto Norge hvilken vei det bar. De måtte handle kjapt og utnyttet det makt-vakumet som oppsto og krevde sin uavhengighet og laget sin egen grunnlov. Christian Fredrik ble valgt som Norges konge den 17 Mai 1814. Sverige godtok ikke Norges uavhengighet og gikk til krig mot Norge.  Enden på visa var at Norge inngikk en ''frivillig'' union med Sverige mot at vi fikk beholde selvstendigheten som stat og den norske grunnloven. Vi var i union med Sverige til 7 Juni 1905. Derfor feirer vi 17 Mai 1814 selv om vi ikke ble skikkelig selvstendige før nesten 100 år senere. 17 Mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836.

Så da skulle alt være klart som 20/20.
20/20 er et uttrykk brukt av optikere.
Det måler hvor skarpt man ser noe på 20 fots avstand.
20/20 er det som er normalt.
Har man 20/100 så betyr det at man må stå med en nærhet av 20 fot for å se like klart som en med vanlig syn gjør på en avstand av 100 fot.

God 17 Mai