.

.

søndag 1. november 2020

Ti år med fineminner

Da er dagen kommet!
Det er 10 år siden min første bloggpost.
Jeg har blogget i hele 10 år, og jeg nærmer meg 1000 innlegg.
Hvordan de 9 første årene har fortonet seg kan du lese her:
 
Blogget i 1 år. 
Blogget i 2 år. 
Blogget i 3 år. 
Blogget i 4 år.
Blogget i 5 år.
Blogget i 6 år. 
Ikke noe innlegg i år 7.
Blogget i 8 år. 
Blogget i 9 år.
 
Felles for alle årene er at de på hver sin måte har vært ganske turbulente.
Og nå skal jeg altså feire selveste 10 års dagen, i det verste året jeg kan tenke meg.
2020 har vært vanskelig for veldig mange mennesker, og det gjelder også for meg.
Jeg kan jo starte med at jeg er Aafk supporter.
 
Året ellers startet med at vi fikk vite at Blogg-enkas søster hadde fått kreft.
Så var bilen vår EU-godkjent ut Januar og jeg satt den på periodisk kontroll.
Så mange feil og mangler var det at vi måtte se etter ny bil.
Vi dro så til banken for å få lån til dette, men de sa nei.
Så skrapte vi sammen penger til ny bil på egenhånd og forberedte oss på å leve med trang økonomi en periode.
Men EN ting skulle vi ikke spare penger på:
I månedes vis hadde vår 3 år gamle datter gledet seg til sin første barnebursdag.
Hun skulle invitere hele avdelingen sin fra barnehagen til et Leikeland der hun skulle feire 4 års dagen sin.
Invitasjonene var sendt ut, men dagen før bursdagen, stengte hele landet ned.
Og ikke før hadde regjeringen kortet ned varslingsdagene for permitering så ble jeg delvis permittert fra jobben min.
Verre var det for min søster som arbeider innenfor reiseliv og som endte opp med å miste sin jobb.
Så ble alt avlyst, ferie, festivaler og alt vi ellers hadde planer om.
Men du verden så mye man kan få gjort hjemme på huset da når man har en hel sommer til rådighet.
Joda, for første gang i livet fikk jeg senebetennelse i ene foten, noe som satt meg ut halve sommeren.
Og når ting endelig hadde, bokstavlig talt, begynt å gå seg til igjen så kom en ny beskjed:
Min far har fått uhelbredelig kreft og har få måneder igjen å leve.
Da var det som en "shut down" nr to, og ting stoppet litt opp på nytt.
Blant annet bloggingen min.

Men jeg tenker at det er i slike tider at bloggen min er ekstra aktuell.
Livet vil alltid gå i bølgedaler og det er derfor veldig viktig å fokusere på de fine minnene.
Det som en gang virket så hverdagselig kan bli til de kjæreste minner.
Og det er det jeg har brukt 10 år å blogge om.
Det å fokusere på det positive og det å kunne glede seg over det hverdagslige.
 
Rett og slett fineminner.