Raiders of the most part

Endelig har sjokoladen fått identiteten sin tilbake. 
Jeg nevnte sjokoladen "Raider" i det aller aller første blogginnlegget jeg skrev.
"Raider" er ikke en av mine favorittsjokolader, men et symbol på produkter som siden 80 og 90 tallet har fått sin identitet slettet og senere blitt solgt under et nytt navn.

"Raider" produseres av "Mars.inc" som ble startet opp av Franklin Clarence Mars i 1911.
Andre sjokolader som blir produsert av "Mars.inc" innbefatter "Mars", "Bounty", "Snickers", "Milky Way" og "M&M's".
Etter å ha blitt eiere av "Wirgley" står de nå også bak tyggegummier som:
"Extra", "Orbit", "Big Red", "Juicy fruit" og "Hubba Bubba".
Ellers kan man nevne produkter som "Whiskas", "Pedigree", "Skittles" og "Uncle Ben's ris".
Etter over 50 år med diverse produkter kom endelig Raider-sjokoladen ut i 1967.
Da bare utgitt i Storbritannia og markedsført som kjeks.
Først i 1979 ble "Raider" utgitt i USA under det fengende navnet "Twix".
Sjokoladen beholdt navnet "Raider" i Storbritannia og resten av Europa.
Men så ble det bestemt at Europa skulle ta etter, og i 1991 ble Raider-navnet gradvis erstattet med "Twix".
Men navnebyttet ble så dårlig mottatt at navneendrings-prosessen ble satt på vent.
Derfor måtte vi her i Norge vente helt til 2000 før navneendringen var et faktum.
Dette i likhet med Sverige, Danmark, Finland og Tyrkia.

Denne forsinkelsen gjorde at jeg ikke skjønte sammenhengen mellom "Twix" og "Raider" i 1998.
Da benket jeg meg nemlig forran TV-skjermen for å se på min favoritt-komiserie "Seinfeld".

Store deler av en hel episode dreide seg om sjokoladen "Twix".
Den skulle jeg gjerne likt å smake tenkte jeg, uvitende om at jeg hadde spist den flere ganger under navnet "Raider".
Og selv om vi her i Norge fikk "Twix" noen år etterpå har jeg alltid sett på Twix-sjokoladen som "Raider".
Derfor er det med glede jeg nå ser at sjokoladen er tilbake under sitt originale navn.

Det er også med glede jeg ser at det rundt denne julen som i fjor er flere nostalgiske gleder i butikkene.

FROM THE PASTiller

Jeg har tidligere blogget om at Brynild i anledning sin 120 årsdag har relansert noen av de gamle dropsposene sine.
Men dette som nå skjer må da være tidenes mest overraskende relansering.
4 gamle dropsesker er nå tilbake i en herlig nostalgisk innpakning.
Men hvorfor er dette så overraskende?

"Lacryl" har jo tilhørt Brynild fra starten av og beholdt sin plass i butikkhyllen hele tiden, så her er det bare snakk om et embalasjebytte.

"Dent" har jo også beholdt sin plass i butikkhyllene, men her er det noe som begynner å skurre.

For "Dent" er jo en "Freia" pastill.
I likhet med......

Og....

Her er det noe som ikke stemmer, og jeg tror jeg trenger en liten historie-time.

"Malaco" (MAlmö LAkrits COmpani) startet opp i 1934 og ble i 1988 kjøpt opp av "Freia" som dermed delegerte mange av sine klassiske godterier til sitt nye datterselskap.
Så ble "Freia" i 1993 kjøpt opp av amerikanske "Kraft general foods".
Og med nye eiere ble "Malaco" allerede videresolgt til nederlandske "CSM" i 1997.
Noe som igjen medførte at mange av "Freias" gamle produkter forsvant det året.
"CSM" kjøpte også opp finske "Leaf", slo det sammen med "Malaco" og skapte så "MalacoLeaf", nå bare kjent som "Leaf".

"Kraft general foods" datterselskap "Kraft foods nordic" solgte så alle sine Freia-drops til "Brynild" i 2004.
Dermed gikk dropstypen "Dent" over fra "Freia" til "Brynild".
At dette også har inkludert andre drops-etterlevninger fra "Freia" har intil nå vært et ukjent kapittel, da det så ut som at de fleste gikk dukken under oppkjøpet av "Malaco".

Så her har altså "Brynild" hatt et gedigent nostalgisk ess i ermet.
Og man kan jo bare spekulere i hvilke andre nostalgiske godsaker de sitter på rettighetene til.
En relansering som i alle fall ville gjort meg Spin-vill er:

Juleminner

Give me five!

I dag har jeg blogget i 5 år.
Rundt 600 innlegg har det blitt på mine blogger tilsammen.
Det er mye nostalgi.
Og mange kinderegg...

 
Men 5 år med kinderegg er nok.
Jeg har nå offisielt sluttet å samle på disse små figurene som ikke passer for barn under 3 år
Som tidligere blogget er jeg på vei til å bli pappa, noe som betyr at jeg må være rollemodell og forbilde med både matvaner og økonomi.

Men bloggingen, selv hvor sporadisk den er, har jeg ingen planer om å stoppe med.
Selv om hverdagen som sagt er i ferd med å endre seg ganske drastisk vil jeg hverken slutte å blogge eller gjøre dette om til noen pappablogg.
Ikke så mye pappablogg hvertfall.
Eller kanskje bare sån passe med pappablogging.
Retro-pappablogg.
Pappa med Retrobaby-blogg.
Men bare litt...

88 MPH

Tirsdag 26 Desember 1989 hadde "Tilbake til fremtiden 2" premiere på norske kinoer.
Der ble vi vitne til en fremtidsvisjon som kunne tatt pusten fra hvem som helst.
En fremtid som er knyttet til en spesifikk dato.
Nemlig i dag.

Man kan planlegge mye, men fremtiden er ikke lett å spå.
Den første Januar i år hadde jeg store planer om å få fart på bloggingen igjen.
Men jeg startet det nye året med influensa.
Når jeg var stått opp fra de døde dro jeg og bloggenka i banken for å kunne begynne å dra på visninger.
Vi hadde nemlig snakket en stund om å flytte til en annen kant av byen som ble nærmere både min og hennes jobb.
Samtidig ville vi ha noen flere kvadrat enn det vi hadde fra før.
Det er jo langt fra å dra på visning og faktisk kjøpe noe nytt.
Men allerede i Mars flyttet vi inn i det nye huset.
Mye måtte ordnes og etter å ha flyttet og pusset litt opp startet arbeidet med å selge den gamle leiligheten.
Interessen var ikke stor nok og salget gikk ganske tregt.
Så vi ble enige om å pusse litt opp også på den gamle leiligheten for så å legge den ut til salgs på nytt.
Før vi visste ordet av det var det blitt sommer og vi fikk en melding fra storken.
Vi skal bli foreldre for første gang.
Mars neste år blir ei lita Blogg-prinsesse født.
Leiligheten er endelig blitt solgt, jeg har ligget rett ut med virus, og snart er det blitt jul igjen.
Det føles som at ting har gått i ett hele året.

Bloggens slagord er:
Jeg blogger ikke mitt liv, jeg lever min blogg.
Men hadde dette stemt så hadde livet mitt stort sett blitt satt på pause.
Faktisk er det slik at livet har kommet i veien for det meste av bloggingen.

Det hadde vært fantastisk å kunne forutse mye av det fremtiden har å by på.
Og hadde man hatt en tidsmaskin så hadde det vært fristende å ta en liten kjøretur.
Men den beste måten å forutse fremtiden på er å skape den.
 
Eller en DeLorean DMC-12.
Gi gass!

Juba Juba!

I dag er selve dagen som det er kinopremiere på "Knutsen og Ludvigsen og den fæle Rasputin".
I den anledning er det min tur i dag å finne frem en artikkel fra 1984.

Knutsen og Ludvigsen har for meg, som for de fleste på min alder (36), vært en stor del av barndommens soundtrack.
Og mitt voksne liv må jeg nesten få tillegge.
Nå dukker det opp en hel generasjon av filmskapere som deler den samme nostalgien til sin barndom som jeg.
Hollywood har for alvor fått opp øynene for 80 og 90 tallets pop-kultur og lager oppfølgere og remakes som aldri før.
Her i Norge har blant andre "Knerten", "Mormor og de åtte ungene", "Reisen til Julestjernen" og "Flåklypa" fått nytt liv på det store lerretet, og nå er scenen endelig klar for "Knutsen og Ludvigsen".
Den som venter han skal få.

Kongen av dropsposer

Brynild fyller 120 år i år og relanserer dermed noen av de klassiske favorittene.
Etter suksessen med relanseringen av "Stupedama" er Brynild ikke fremmed med å glede nostalgiske ganer.
Og nå er det altså 80 tallets dropsposer som gjelder.

På 80 tallet dukket det nemlig opp noen karakteristiske poser som i lang tid skulle profilere Brynild som merkevare.

Se etter Brynilds dropsposer neste gang du er i butikken.
De med den store B'en.

Det er først og fremst "Kongen av Danmark" som relanseres.
Mange produsenter har denne dropstypen, men det er en god stund siden Brynild hadde denne i sitt sortemang.
Grunnen til at så mange produsenter kan produsere denne karakteristiske dropstypen er fordi oppskriften eller patenten om du vil ikke ble laget av et bestemt firma.

"Kongen av Danmark" refererer til Kong Christian V som var konge når Danmark og Norge var i union.
Som seg hør og bør hadde kongen sin egen lege, og det var han som på 1600 tallet først laget urtedrops med smak av anis.
Medisinen ble godt mottatt, ikke bare av kongen, og etterhvert spredte dropsene seg også til Norge og Sverige.

Men også "Bringebær drops" er blitt relansert.
Denne har faktisk ikke vært borte så veldig lenge, og slik så den ut i 2010:

Helst skulle jeg ønske at Brynild relanserte sine sitrondrops.
Det er disse dropsene jeg har best forhold til fra barndommen.
Og det kan jo hende at hvis de nye posene blir en suksess så vil andre poser følge etter.
Det fantes jo hele 12 smaksvarienter.

Det skal også nevnes at "Gul Kamfer" har fått ny pose.
Men dette er ingen relansering.
Bare et emballasje-bytte for å stå i stil med de nye posene.

Strukket seg barnslig i 50 år

I år fyller Seigmenn 50 år.

Utgitt for første gang i 1965 av Kiellands dropsfabrikk.

10 år etter ble fabrikken oppkjøpt av Nidar som valgte å fortsette produksjonen.

I 1982 hadde Nidar en navnekonkurranse der de ville gi Seigmenn et nytt navn.

Valget falt på Laban, etter en bibelsk person.

Ikke den mest sympatiske personen i bibelen akkurat, så blir man kalt en Laban er det synonymt med: Lat, lur, gjerrig og uredelig.

Laban Seigmenn kom så ut i 1983.

Ellers ser listen over Laban-utgivelser slik ut:

2001: Seigdamer

2007: Sure skrikerunger

2009: Fruktige seigdamer

2010: Jule Laban

2011: Påske Laban

2011: Salte rockere

2012: Salte rockere (gul)

2012: Grill kokker

2013: Deilige damer

2014: Minimenn

2014: Ville jungeldyr

2014: Gale gårdsdyr

2014: Nissefest

2015: Sure sjødyr

2015: 50 år

 

Ellers håper jeg at Nidar ikke glemmer at det er flere produkter som har jubileum i år.

100 år blir "Gullbrød" og "Julemarsipan"
80 år blir "Smørbukk"
40 år blir "Bamsemums"
30 år blir "Lakrisbåter"

Jeg har noen gamle reklamer som jeg ikke har postet på bloggen min før.
Og dette er den perfekte anledningen til å dele dem med deg.

Eurovision 2015

I år fyller Eurovision song contest 60 år.
Og som vanlig har jeg gjort meg opp en mening om årets låter.
Det er fjerde året på rad jeg lager min topp 10 liste her på bloggen, noe som gjør at jeg allerede nå kan bruke min egen blogg til å mimre tilbake i denne konkurransen.
For eksempel til i fjor da Conchita Wurst vant for Østerrike.

For det er nemlig i Østerrikes hovedstad, Wien, som skal arrangere årets konkurranse.
Først er det to semifinaler den 19 og 21 Mai.
Så er det den store finalen Lørdag 23 Mai.
Norge skal delta i den andre semifinalen som land nummer 6.
Vi har derfor som vanlig ingen mulighet til å stemme i den første semifinalen.
Noe som gjør at jeg ikke har mulighet til å hjelpe mine to øverste plasseringer videre.
Men noen jeg kan stemme på er...

10: Sveits
Mèlanie Renè - Time to shine.
24 år gamle Mèlanie kommer fra Geneve i Sveits men har sine røtter i Mauritius.
Hun er en singer-songwriter som også har skrevet låten hun skal fremføre selv.
Det er 60 år siden Sveits tok sin første Eurovision seier.
Det vil si at de stakk av med seieren i den aller første finalen.
En seier til har det blitt på Sveits da Celine Dion dro seieren hjem i 1988.
Alle gode ting er 3 og i år skal Sveits ut i den andre semifinalen som land nummer 14.

Dette er en kul og fengende låt.
Den er full av kraft men når liksom aldri de store høydene.
Men det holder i massevis til å komme inn på min topp ti liste.

 

09: Makedonia

Daniel Kajmakoski - Autumn leaves.
31 år gamle Daniel er stjerne i Makedonia der han blant annet har vunnet X-factor.
Han er også en singer songwriter og har skrevet låten selv med blant annet hjelp av svensken Joacim Persson.
Etter en rekke talentkonkurranser, der han blant annet har hatt med seg brødrene sine, skal han nå representere Makedonia som har deltatt siden 1996 og har en 12 plass fra 2006 som beste plassering.
De to siste årene har ikke Makedonia en gang kvalifisert seg til finalen, noe Daniel skal prøve å gjøre noe med i den første semifinalen som land nummer 8.

Dette er en fin ballade som vokser etterhvert som man hører den.
Jeg har mange ganger avslørt min hang etter svenske låtskrivere, så kanskje det er den svenske produksjonen som her fenger meg.
Den blir allikevel litt for kjedelig til å klatre høyere enn en niende plass på listen min.

08: Serbia
Bojana Stamenov - Beauty never lies.
28 år gamle Bojana synger for det meste jazz og blues men kan også krysse av elektropop etter å ha deltatt i Eurovision.
Hun kom på fjerde plass i "Serbia har talent" men vant heldigvis konkurransen om å representere Serbia i år med landets første engelsk-språklige bidrag.
Serbia deltok for første gang i 2007 der de like godt vant hele konkurransen.
Etterpå har de måttet nøye seg med en tredjeplass i 2012.
I fjor deltok de ikke men gjør et solid comeback i år i den første semifinalen som land nummer 9.

Vanlig vis er ikke dette min "cup of tea" men da 90 talls dance-beaten slo inn halvveis i låten så begynte blodet virkelig å bruse.
En av de mest fengende låtene i år, men skulle bare så gjerne ønsket at de hadde rendyrket hele låten i ren eurodance.

 

07: Malta
Amber - Warrior.
23 år gamle Amber Bondin har hvert eneste år siden 2011 deltatt i konkurransen om å representere Malta i Eurovision.
Det nærmeste hun kom før nå var som bakgrunnsanger for bidraget fra Malta i 2012.
(En av mine favoritter det året)
Men denne gangen gikk det bedre, og hun gjorde ikke mindre enn rent bord med 12 poeng både fra dommerne og seerne.
Malta har deltatt siden 1971 og har bare to tredjeplasser å skilte med i konkurransen.
Den siste fra 1998, en statistikk som Amber skal prøve å rette opp i den andre semifinalen, rett før Norge, som land nummer 5.

Dette er en sterk og kraftig ballade.
Den grep meg med en gang men har liksom ikke vokst noe etterhvert som jeg har hørt den.
Og når det er så mange ballader i år har ikke denne nådd lenger opp på listen min.

 

06: Nederland
Trijntje Oosterhuis - Walk along.
42 år gamle Judith Katrijntje Oosterhuis har en milelang karrière bak seg.
Først sammen med sin bror i duoen "Total touch" som hadde flere hits på 90 tallet.
Etterpå som soloartist der hun har samarbeidet med artister som Lionel Richie og Burt Bacharach.
Det seneste samarbeidet er med Eurovision-deltageren fra 2013 og 90 talls helten Anouk som har skrevet årets bidrag sammen med svenske Tobias Karlsson.
Nederland tok sølv i den aller første Eurovision for 60 år siden og har siden sanket med seg hele fire gull.
De tok også andreplassen i fjor etter å ha gått til topps i sin semifinale.
Nå vil Trijntje til topps både som mentor i "The voice" og i den første semifinalen som land nummer 4.

Dette er en oppskriftsmessig poplåt som jeg blir glad av å høre på.
Den er fengende og ikke minst lett å få på hjernen.
Kanskje litt masete i lengden men ikke nok til å falle mer enn ned til en sjetteplass.

 

05: Litauen
Monika Linkytè & Vaidas Baumila - This time.
22 år gamle Monika deltok i Litauiske MGPjr i 2007 og har hvert år siden 2010 prøvd å få representere Litauen i den internasjonale finalen.
28 år gamle Vaidas Jacob Baumila kom som nummer 3 i fjor når han prøvde på det samme.
Sammen har de nå endelig klart å kvalifisere seg med en låt som mange sammenligner med fjorårets bidrag fra Malta.
Litauen har deltatt i Eurovision siden 1994.
En sjette plass fra 2006 er det beste Litauen har klart å nå, men håper nok på en bedre plassering "this time".
De prøver i alle fall i den andre semifinalen som land nummer 1.

Den mest fengende og energiske låten i år.
Jeg kan jo ikke unngå å synge med på en gladlåt som dette.
Og det holder i massevis til å havne på øvre halvdel på listen min.

04: Island
Maria Òlafs - Unbroken.
22 år gamle Maria Òlafsdòttir er både sanger og skuespiller.
Hun har selv vært med å skrive låten som opprinnelig ble sunget på islandsk.
Den har allerede rukket å havne på hitlisten i Tyrkia, og i hjemlandet har den nådd en andreplass på listene.
Island har deltatt i Eurovision siden 1986 og har 2 andreplasser som meritter.
Den siste andreplassen kom i 2009 da Alexander Rybak vant.
I år skal Island delta i den andre semifinalen som land nummer 12.

Dette er en velprodusert poplåt som klarer det kunststykke å være rolig og fengende på samme tid.
Men kanskje det nettopp er derfor den faller litt igjennom uten å gripe tak i meg.
Det holdt akkurat ikke til en pallplassering.

 

03: Sverige
Måns Zelmerlöw - Heroes.
28 år gamle Måns Petter Albert Sahlèn Zelmerlöw kom på femteplass i svensk "Idol" i 2005.
Dette ble starten på en suksessfull karrière både som artist og programleder.
Han prøvde å ta seg til den internasjonale finalen i Eurovision både i 2007 og 2009.
Bedre gikk det da han deltok i svensk "Skal vi danse" der han like godt stakk av med seieren.
Nå har han endelig også klart å komme seg til Eurovision finalen som en av årets store forhåndsfavoritter.
Sverige har deltatt siden 1958 noe som har resultert i 5 førsteplasser, 1 andreplass og 6 tredjeplasser.
Den siste tredjeplassen kom i fjor,
I år skal Sverige delta i den andre semifinalen som land nummer 13.

Hva?! Sverige inne på listen min?
Det virker kanskje som de har gratisbillett, men det er jo egentlig så enkelt som at de lager veldig bra musikk og da naturligvis blir en gjenganger på listen min.
Om årets bidrag kan jeg si at jeg i første omgang ble mer imponert over sceneshowet enn selve låten.
Men ettersom jeg bare har hørt låten i ettertid har også låten fått vokse seg stor i mine ører.
Og det holder til en plass på pallen.

 

02: Russland
Polina Gagarina - A million voices.
28 år gamle Polina Sergeyevna Gagarina er en singer-songwriter, skuespiller og modell som startet sin sangkarriere i 2003 da hun vant "Star factory".
Hun har tilbrakt store deler av barndommen i Hellas og dette er første gang hun utgir en låt på engelsk.
Russland har deltatt siden 1994 og har aldri havnet dårligere enn en 17 plass.
Men bare en seier har det blitt, og den kom i 2008.
I år skal Russland opptre i den første semifinalen som land nummer 12.

Å ha Russland inne på listen er kanskje ikke akkurat politisk korrekt, men det som er så fint med Eurovision er at det er en politisk-fri sone.
For dette er årets mektigste ballade og en av de største gåsehud-fremkallerne (er det et ord?).
Men det er en låt som har gitt meg mer gåsehud enn alle de andre til sammen....

 

01: Romania
Voltaj - All over again.
Voltaj (betyr volt) har holdt det gående siden 1982.
De har pløyd gjennom 3 vokalister, 4 trommeslagere, 5 gitarister, 3 bassister og 2 keyboardister frem til i dag, så det er ikke akkurat originalbesetningen som står på scenen i år.
Vanligvis fremfører de låtene på rumensk, og det har de også tenkt å gjøre i Eurovision.
Romania har deltatt i Eurovision siden 1993 med to tredjeplasser som beste plassering.
Den siste tredjeplassen kom i 2010 da norske Ovi var med å representere Romania.
I år skal Romania delta i den første semifinalen som land nummer 15.

Første gang jeg hørte denne låten kunne jeg knapt røre meg i 3 minutter.
Jeg var som paralysert av musikken.
Siden har jeg klart å lande når jeg hører låten, men den har bare fra aller første stund klart å bli min store favoritt i år.
Bare så synd de vil holde på morsmålet sitt.
Jeg synes låten er best på engelsk, kanskje fordi det var på det språket jeg hørte den først.
Har dog en mistanke om at de kommer til å legge over til engelsk på det siste verset og refrenget.

 Til slutt vil jeg bare kaste min elsk over den nye trenden innenfor Eurovision.
Nemlig døvetolkning.