Ved første øyekast

For litt over ett år siden lanserte Solo sin retro-brus.
En begivenhet jeg lot forbigå i stillhet.
Grunnen til dette var at jeg mente at den såkalte retro-Soloen prøvde å holde meg litt for narr.
Ved første øyekast kunne den se ut som en brus fra en svunnen tid, men sannheten var at det var en dårlig kopi.
Her kan du se hvordan den egentlig skulle vært:
 

Flaskeformen er totalt forskjellig noe som igjen gjør at retro-versjonen heller ikke har noen hals-etikett.
Jeg hadde på ingen måte noe i mot lanseringen av en retro-Solo, men forsøket føltes for meg ganske halvhjertet.
Joda, så blir det kanskje vanskelig og dyrt å støpe om flaskene ens ærend for å lansere EN brus.
Men skal man først lansere noe i en retro-emballasje så mener jeg at man må være tro mot originalen.

Grunnen til at jeg tar opp dette nå, ett år etterpå, er at det har skjedd igjen.
For nå har nemlig også Freia lansert en retro-emballasje.
Melkesjokoladen fra 1990.

 

Igjen er det bare ved første øyekast at melkesjokoladen har fått tilbake sitt gamle design.

Det hele er en pappkartong med 2 sjokolader inni.

 

Nå utgir ikke Freia denne emballasjen for å være noe annet enn nettopp en 2 paknings-emballasje.

Men det handler om det jeg mente ved å være tro mot originalen, hvis man først skal lansere et retro-produkt.

Det blir for meg igjen ganske så halvhjertet.

 

Det er ganske forståelig at mange vil hive seg på retro-trenden, men da synes jeg også de kan gjøre det fullt ut.
Men en ting skal i alle fall Freia ha:
Emballasjen har en kul bakside som viser melkesjokoladens utvikling fra 1913-1983.