Luke 21

Du store verden.
Det er på tide å åpne luke 21 på Portveiens Maya-kalender.
Jeg mener julekalender.

Jorden gikk ikke under allikevel.
Ingen UFOer?
Ingen store eksplosjoner?
Ingen meteorstorm der jeg og Blogg-enka kunne stå på en fjelltopp og omfavne hverandre, mens store meteoritter dundret forbi?
Ikke for å virke skuffet, men det er på en måte et lite antiklimaks å sitte her å blogge og vite at ikke en eneste cyborg prøver å overta verden.

Men da får jeg i alle fall åpnet en luke til i dag, og det er jo bra.
Noen fordeler med at verden ikke går under er det jo.

 

Hammer og spiker.
Jeg skal ikke begynne å snakke om trehytter igjen.
I stedet blir jeg minnet om to tøffe karer som er nevenyttige som få, og som på oppfinnsomt vis løser problemene ved å skape enda større problemer.
Så om noen en dag skal redde verden fra å gå under, så for Guds skyld ikke ring ''To gode naboer''.

 

Men nå over til dagens brikke.

 

En kattepus, eller pusekatt.
Han er sikkert ute og jakter.
 

Han finner en mus så snart han runder hjørnet.

Men det vet han ikke enda.

For det er jo slik at vi ikke vet hva som venter oss bak hvert hjørne.

Plutselig er det dommedag, på en dag som ingen har kunnet kalkulere seg til.

Katten har i alle fall hodet på rett plass.

Eller i alle fall snart.

 

Der er brikken på plass, og jeg vet ikke en gang om jeg tørr å telle hvor mange luker som står igjen.

 

Det er 3 små luker igjen til jul.

Stakkars meg.

Jeg har gamblet så hardt på dommedag at jeg får det travelt med å nå igjen alle julegavene jeg må kjøpe.

 

Så hardt på dommedag har jeg satset at plan-B i Portvei-klippene stopper i dag.
Nå må jeg finne på en plan-C.
Dumme Maya-kalender.
 

Om ikke jeg akkurat fikk stått på en fjelltopp i dag og bevitnet jordens undergang, så kan jeg i alle fall lukke øynene og se for meg alt sammen kollapse rundt meg i store eksplosjoner, mens onde cyborger kommer flygende i et romskip til tonene fra en dommedags-låt fra 1995.