Luke 18

Luke 18.
Kort og greit.
Rett på sak.
Ingen ekstra rundsnakking her.
Bare rett på luken.
Helt sånn uten videre.
Helt kontant.
Direkte uten nøling.
Ingen grunn til å dra det ut.
Ikke i det hele tatt.
Bare å hoppe i det.
Med en gang.
Få det unna.
Bare å fyre løs.
Ikke somle bort tiden.
Bare finne luken med en gang.

Der er den på snømannen.
Under snølykten.
Bak han som triller snøball.
Midt på fotsporene.
Over han som står klar til å hoppe.
Ved armen på snømannen.
Så må man åpne luken.
For å finne ut hva som skjuler seg i dagens luke.
Som i dag har tallet 18 på seg.

Det er en kanin.
Eller hare.
Mest sannsynlig en kanin.
For harene får hvit pels om vinteren.
Og denne er grå.
Og ikke hvit.
Og er derfor en kanin.
Og jeg husker flere kaniner fra min barndom.
En av dem jeg husker best så jeg på kino.
På slutten av 80 tallet.
I 1988.
Og den var hvit.
Men var ingen hare av den grunn.
For han var en kanin.
En veldig morsom kanin.
Og han heter ''Roger Rabbit''.

 

Men nå over til dagens brikke.

Det er en fugl.
Muligens en spurv.
Som sitter på taket.
Og ikke i hånden.
Dermed er han er han ikke bedre en ti spurver på taket.
For han er ikke i hånden.
Men på taket.
Uten ni andre spurver.
Men hvor på taket sitter han?

Det er bare en ledig plass på taket.
Så det må jo være der.
På snøen.
Som er på taket.
 

Der sitter den sikkert perfekt.
Høyt oppe.
På taket.
På hytten.
I Portveien.
 

Der var brikken på plass.
Den 18 brikken.
Av 24.
Bare 6 brikker igjen.
Til julaften.
Og det er siste gang jeg spiser rømme.
Som er på flaske.
Som man har på tacoen.
Så man ikke søler.
For det er lurt det.
Å ikke søle.
Men jeg vil heller søle.
Enn å snakke slik.
For det er travelt det.
Å snakke slik.
Når man spiser taco.
Med rømme.

 

Men hva skal man gjøre?
Når man har spist taco.
Med rømme.
Og ikke sølt.
Og skal blogge.
På PCen.
I stua.
Og alt blir bare tull.
I stua.
Forran PCen.
I bloggen.
Der jeg vil vise et utklipp.
Fra Se & hør.
Om Eli og Terje.
Fra den røde hytten.
I Portveien 2.