Nytt år, nye muligheter

Jeg vil gjerne få ønske alle som leser dette et riktig godt nytt år.
2013 blir for meg et ganske spennende blogg-år, der ting vil begynne å skje allerede i morgen:

For nøyaktig ett år siden la jeg ''Fineminner TV-Guide'' død.
Det gjorde jeg med tungt hjerte, da jeg var ganske fornøyd med å poste et nytt innlegg hver eneste dag proppfull med musikkvideoer, filmtrailere, fakta om hver dag med full oversikt over alle 80 og 90 talls reprisene som gikk på utallige kanaler inkludert ALFs fremtids-TV som viste nye programmer som var aktuell den dagen, toppet med en daglig tegneseriestripe og navnedag-gratulasjoner.

Jeg tok meg mildt sagt vann over hodet, og det hele ble rett og slett for tidkrevende i en allerede hektisk hverdag.
Så hvorfor vekke liv i dette monsteret en gang til?
Fordi jeg nå har mulighet til å endre på konseptet:

I stedet for å lage en nå tids programoversikt over de programmene som ble produsert og sendt på 80 og 90 tallet, reiser jeg tilbake til selve 80 og 90 tallet og sjekker hvordan TV-Guiden så ut den gang.
Så hver eneste dato reiser jeg tilbake til et tilfeldig årstall på samme dato og sjekker ut hva som gikk på TV akkurat den dagen.
Jeg tror dette kan bli et morsomt konsept som ikke minst tar meg mye mindre tid å blogge.

Et annet konsept som kommer i 2013 er ''Re-klame''.
(Jeg vet, jeg klarer knapt holde tritt med mine gamle føljetonger, så hvorfor starte en til?)

Dette er et helt nytt konsept der jeg rett og slett mimrer ved hjelp av gamle reklamer.
Igjen et konsept som er designet for å ikke ta for lang tid å blogge.

Grunnlaget for begge føljetongene er flere 100 gamle ''Se & hør'' blader, primert fra 80-tallet, proppfulle med både TV-guide og reklamer mixet med min scanner og timesvis med arbeid.
Så til slutt vil jeg sende en offentlig beklagelse til Blogg-enka som i den siste tiden har måttet vise enorm tolmodighet når hun har vært begravet i et hav av blader og rot som min blogging har forårsaket:
Beklager så mye pusen min, jeg vet du er lei av bloggene mine og måten jeg blogger på.
Det var absolutt ikke meningen å tapetsere hele leiligheten med ''Se & hør'' blader midt i julestria.
Nyttårsforsett: Ingen livsfarlige hinderløyper og skredfarlige blad-tårn i 2013.

Luke 24

Da er den her.
Dagen etter dagen, før dagen.
Selveste julaften.
I dag skal den aller siste luken i Portveiens julekalender åpnes.

Luken som er plassert på selve Portvei-hytten.
Da skjer det.
Siste luke åpnes:

Det er et juletre og en sjøhest.
Hvor rare barndomsminner tror egentlig denne kalenderen at jeg har?
Men juletreet har en fin stjerne, og det hadde vært fint å avslutte med et minne som hører julen til.
For jeg husker en serie om en veldig fin stjerne som satt i toppen av et juletre, helt til den ble stjålet og sprakk i flere biter.
For å få bitene sammen igjen måtte tyven gjøre gode gjerninger, noe som ikke er så lett når han er en selvopptatt wannabe-amerikaner.
Kunne det virkelig gå bra for ''Pernille og stjernen''?

 

Men nå over til den aller siste brikken.
Eller som Mr. Nelson ville sagt: bjikken.
 

Som er en stjerne!
Den er litt ukomplett på ene siden, så la meg bare gjøre noen gode gjerninger å få den komplett igjen.

Hva slags gjejninger skal jeg finne på da?

Sette bjikken på plass kanskje?

 

Det vijker som en god plan.

 

Da er siste luke på plass og hytten er komplett.

24 brikker er på plass og det er ingen brikker igjen til julaften.

Det har vært en hyggelig men hektisk førjulstid, og jeg har virkelig kost meg med kalenderen.
Kanskje jeg neste år vil gjøre noe lignende.
Jeg har i alle fall mange nye planer for bloggen fremover.

Jeg har tatt noen bilder av den komplette Portvei-hytten fra noen andre vinkler, for den ble jo så fin og flott til slutt, og står nå som julepynt på stuen vår.

Så da gjenstår det bare for meg å ønske deg en riktig god jul.
Julekalenderen er over og det minner meg på en sang fra Portveien 2 som passer ganske godt nå som alt er gjort for aller siste gang.
Så dagens klipp håper jeg vil glede veldig mange.
På YouTube er nemlig notene til denne sangen etterlyst flere ganger.
Dette er nemlig en fin sang å bruke i begravelser, og da har man ofte ikke så god tid på seg å finne notene til sangen.
Og siden jeg synes at denne sangen er så fin at den fortjener å bli brukt av alle som vil bruke den, så legger jeg ut notene på nettet.
Sangen heter: For siste gang, og er skrevet av Sigvald Tveit for Barne-TV serien Portveien 2.

Luke 23

Lille julaften!
Jeg har mye å gjøre i dag, så jeg skal prøve å være kort.
Dagens luke finner vi under hun som hopper på ski.

Da åpner jeg den nest siste luken!

En båt.
Primitiv sådan men det er vel ikke rare sakene man trenger om man vil ut på reise.
Det har jo Thor Heyerdahl bevist.
Det har også ''Bamse Bjørn og vennene hans'' bevist.
Eller ''Rasmus Klump'' som jeg kjente han som, når jeg var liten.

 

Så over til dagens brikke.

 

Det er Raffen!
Verdens kuleste sjiraff.
(Eller heter det giraff?)

Det er bare to plasser igjen på Portvei-hytten, så det burde ikke være så vanskelig å velge.

 

Der ser det ut til å være en passelig plass til å plassere han.

 

Da er 23 brikker på plass og det er bare 1 brikke igjen til juaften!

Det ser ut som at Raffen gleder seg.

Går forresten sjiraffer i hi om vinteren?
Nei, det var vel et veldig dumt spørsmål.
Selvfølgelig gjør de det!
Har du noen gang sett en sjiraff ute om vinteren kanskje?
Det er 4 Søndag i advent i dag, og i den anledning har jeg hentet frem en liten fortelling fra Portveien 2.

Luke 22

I dag er det bitte-lille julaften.
Heter det å være bitteliten eller pitteliten?
Et søk på nettet viser at det blir brukt litt om hverandre.
Hva som er korrekt vet jeg ikke.
Men det jeg vet er at vi i dag skal åpne luke 22.

Den befinner seg rett over indianeren, som i dag ser litt lur ut.
Han er sikkert en Maya-indianer som godter seg over at så mange gikk på dommedagspøken sin.
Vi får åpne luken og se om det dukker opp flere profetier.

Verden må ta av seg på overkroppen, trekke pusten dypt, for så og holde den til den igjen kan puste ut.
Det er et stetoskop, noe som også kan bety at verden må finne en "Franz jæger" fra Berlin, for så å ta på seg talkum og gummihansker, for der etter prøve å åpne pengeskapet.
Det var ''Olsenbanden'' som lærte meg hva man egentlig skal bruke et stetoskop til.

  

Så over til dagens brikke.

Det er en pitteliten mus med en bitteliten matbit i munnen.
Eller rotte, som teknisk sett tilhører musefamilien den også.
Men slik den er tegnet vil jeg tro det her er snakk om en husmus eller såkalt Mus Musculus.
Hvordan snek Wikipedia seg inn i kalenderen?

Men hvor skal denne Mus Musculusen plasseres?
Jeg plasserte en katt på bakken i går, så det er nok tryggest å plassere Musculusen på taket.

Der tror jeg den er trygg.
Med mindre kråker har mus på menyen.
Wikipedia?
Joda, kråker spiser mus.
De er også monogame, og kan holde sammen med en annen kråke i over 20 år.
Gjennomsnittelig levealder er derimot ganske lav, da dødeligheten er størst når kråken er ung.
Takk Wikipedia.

Da får jeg likevel ta sjansen på å sette den ved kråken.
Håper Corvus Cornixen er god og mett.

Da er 22 luker åpnet og det er bare 2(!) luker igjen til julaften.
Stavekontrollen min bare ignorerer ordet Musculus.
Jeg trodde at den kom til å foreslå musikal, noe som skulle ta meg videre til et klipp jeg har gravd frem som en del av min plan-C.
Plan-C gikk rett og slett ut på å prøve å grave frem flere klipp som har med Portveien å gjøre.
Det stavekontrollen min derimot ikke ignorerte var ordet: pitteliten.
Den korrigerte det til bitteliten, noe som gir meg svaret på hva som egentlig er korrekt.

Luke 21

Du store verden.
Det er på tide å åpne luke 21 på Portveiens Maya-kalender.
Jeg mener julekalender.

Jorden gikk ikke under allikevel.
Ingen UFOer?
Ingen store eksplosjoner?
Ingen meteorstorm der jeg og Blogg-enka kunne stå på en fjelltopp og omfavne hverandre, mens store meteoritter dundret forbi?
Ikke for å virke skuffet, men det er på en måte et lite antiklimaks å sitte her å blogge og vite at ikke en eneste cyborg prøver å overta verden.

Men da får jeg i alle fall åpnet en luke til i dag, og det er jo bra.
Noen fordeler med at verden ikke går under er det jo.

 

Hammer og spiker.
Jeg skal ikke begynne å snakke om trehytter igjen.
I stedet blir jeg minnet om to tøffe karer som er nevenyttige som få, og som på oppfinnsomt vis løser problemene ved å skape enda større problemer.
Så om noen en dag skal redde verden fra å gå under, så for Guds skyld ikke ring ''To gode naboer''.

 

Men nå over til dagens brikke.

 

En kattepus, eller pusekatt.
Han er sikkert ute og jakter.
 

Han finner en mus så snart han runder hjørnet.

Men det vet han ikke enda.

For det er jo slik at vi ikke vet hva som venter oss bak hvert hjørne.

Plutselig er det dommedag, på en dag som ingen har kunnet kalkulere seg til.

Katten har i alle fall hodet på rett plass.

Eller i alle fall snart.

 

Der er brikken på plass, og jeg vet ikke en gang om jeg tørr å telle hvor mange luker som står igjen.

 

Det er 3 små luker igjen til jul.

Stakkars meg.

Jeg har gamblet så hardt på dommedag at jeg får det travelt med å nå igjen alle julegavene jeg må kjøpe.

 

Så hardt på dommedag har jeg satset at plan-B i Portvei-klippene stopper i dag.
Nå må jeg finne på en plan-C.
Dumme Maya-kalender.
 

Om ikke jeg akkurat fikk stått på en fjelltopp i dag og bevitnet jordens undergang, så kan jeg i alle fall lukke øynene og se for meg alt sammen kollapse rundt meg i store eksplosjoner, mens onde cyborger kommer flygende i et romskip til tonene fra en dommedags-låt fra 1995.