Spot: tyggelig med Søte saker...

Igjen vil jeg spole tilbake til Søte saker innlegget.
Dette er fremdeles det innlegget med flest treff på bloggene mine.
Med Søte saker 2 allerede på en tredjeplass.
På denne Snackstage bloggen er de 4 mest leste innleggene om nettopp snacks og godteri.
Man kan med andre ord si at hvis det er en ting som virkelig interesserer nostalgikere der ute, så er det uten tvil gammel godteri som troner høyest.

For meg er det en ting som troner høyest når jeg blogger, nemlig bilder.
Det er bare så alt for sjeldent de dukker opp når jeg trenger dem.
Derfor er "Spol tilbake" en grei ting å bentytte seg av når bildene plutselig bestemmer seg for å Ducke opp.

En annen ting som jeg hadde problemer med å finne var klistremerker til "Terminator 2" tyggisen.
Jeg har enda ikke funnet alle 100 men "I'll be back" så snart jeg finner resten.

En tyggegummi som jeg fant alle hundre klistremerkene til var "Teenage mutant ninja Turtles" tyggisen.

Men jeg hadde ingen bilder av selve tyggegummipapiret.

Så derfor avslutter jeg med dette bildet:

Love is... Something something

Da er ferien over for min del, og i år som i fjor har jeg med meg et par feriebilder i bagasjen.
Det er jo alltid morsomt å se hva som dukker opp av nostalgiske godbiter når man er på ferie.
Tyrkia var reisemålet denne gangen, og i likhet med fjoråret fant jeg fort ut at "Pepsi Twist" og "Milkinis" fremdeles holder stand i det store utland.

Men i år fant jeg også et par andre godsaker:

Finger-isen som Diplom-is lanserte i 1986, og som bare var på markedet i to år, har en "Broder is" i Tyrkia med sitronsmak.

Så fant jeg en tyggegummi som trigget nostalgien i meg.

"Love is..." er et fenomen som så dagens lys allerede i 1970.
Jeg husker fenomenet mest fra 80 tallet da viskelær og andre "Love is..." effekter ble solgt i Norge.
Bildene fra tyggisene har copyright fra 1997.

Til slutt fant jeg noe som fremdeles selges i Norge.
Allikevel var jeg overrasket over å finne igjen dette også i Tyrkia.

  
Ellers måtte jeg selvfølgelig teste ut Kinder-utvalget.

Som ikke var noe mer spennende enn det vi har i Norge.
Men jeg fant en kul lighter som jeg tok med meg hjem.

Tyrkia er kjent for salg av kopi-varer, og jeg ble ganske overrasket når jeg fant ut hvor mange "Kinder-kopier" det faktisk finnes i Tyrkia:

1: 3-pakning med "Smartt-egg"

2: 3-pakning med "Ozmo-egg"      

3: 4 pakning med "ToTo-egg"

4: 2 pakning med "Topi-egg"

5: Diverse single egg

Cars-egget med et klistremerke-helvete på 4 hjul.
Intet mindre enn 19 klistremerker på en knøttliten bil.

Det virker som at leketøy i sjokolade-egg har slått godt an i Tyrkia.
Men jeg er litt skuffet over å ikke finne noe Kinder Joy i år.
Kanskje neste år.... hvem vet?

Ellers godkjenner Gus hverken "Milkinis" eller "Fremdeles" og foreslår heller setningen:
Minkens fordummelse holder stand i det store utland.
Så vet vi det...

Feriemodus

Datamaskinen min har inntatt feriemodus for lenge siden.
Nå er den ganske gammel for en datamaskin å være,
og på mange måter moden for utskiftning.
Det største problemet er at maskinen er treeeeeeeg.
Og når jeg sier treg så mener jeg treg.
Det tar 45 minutter fra jeg skrur den på til jeg er på nett.
Du tror kanskje jeg overdriver, men det er faktisk slik.
På 45 minutter forsvinner selvfølgelig det meste av blogglysten, og det oppstår et intenst hatforhold til hele maskinen.
Dette er altså hovedgrunnen til den labre bloggingen min i det siste.
Men nå skal jeg omsider skaffe meg en ny maskin og regner derfor med at bloggingen vil ta seg opp etter ferien.

Men først skal jeg også i feriemodus.
Derfor ønsker jeg deg en riktig god sommer så lenge.
Så håper jeg at jeg kan komme sterkere tilbake etter ferien, og at det ikke ender med mageplask.

Og nei Gus, jeg har ikke et intenst beiteforhold til maskinen min.

Don't stop Buggin' me

For over ett år siden blogget jeg om at Bananbuggen var kommet tilbake i gammelt format.
Den gang håpet jeg at andre smaker ville følge etter, og nå er mine bønner blitt hørt.
Så nå kan jeg endelig gjøre slik jeg gjorde i barndommen:

 Mix it up!

Dag Otto Lauritzen

I dag trilles Tour de France i gang for 100 gang.
Jeg kan ikke fordra sykkelsport og kunne egentlig ikke brydd meg mindre.
Men noen som garantert er mer entusiastisk enn meg er TV2s sykkelkommentator Dag Otto Lauritzen.

Han har deltatt hele 8 ganger i Tour de France der han har en etappeseier fra 1987 som beste prestasjon.
Det var ingen selvfølge at Dag Otto skulle begynne med sykkelsport.
Med bakgrunn som fallskjermjeger begynte han på politiskolen der han fullførte i 1979.
På en repetisjonsøvelse mistet han nesten ene beinet i en fallskjermulykke og legene trodde ikke at han noen gang kunne gå skikkelig igjen.
Men Dag Otto trente seg sakte men sikkert tilbake og fant fort ut at sykling var var en god opptrenings metode.
Han meldte seg inn i Kristiansand Cycleklubb og deretter Glåmdal SK.
Resultatene lot ikke vente på seg, og Dag Otto ble nordisk mester i landeveisritt to år på rad og norsk mester i lagtempo.
Dette gjorde at han fikk delta i OL i 1984 der han sikret seg en bronse.
Teamet: "Peugeot-Shell-Michellin" viste interesse for Dag Otto, og med dette tok han seg til Tour de France.
Og når han skiftet team til "7-eleven" ble han første nordmann noensinne til å ta en etappeseier.
Det ble flere meritter på Dag Otto blant annet en seier i Tour de Trump og en bronse i Flandern rundt, samt en etappeseier i Spania rundt.

Selv etter han la opp som syklist har Dag Otto gjort seg bemerket.
Han var med å starte organisasjonen "MOT" i 1997.
I 2007 var han deltager i "Skal vi danse" der han danset seg til en tredjeplass.
Samtidig ble det kjent at Dag Otto har hjerteproblemer og sliter med hjerteflimmer, noe han har slitt med siden han måtte legge opp i 1993.
Men dette hindret han ikke i å stikke av med seieren i "Mesternes mester" i 2009.
Året etterpå tok han med seg Kristian Ødegård, som var programleder for "Skal vi danse" med seg ut på tur i programmet: "På hjul med Dag Otto", og tok selv programleder-rollen i treningsprogrammet: "TV2-Sporty".

Dag Otto er fremdeles gift med Ellen, og tre år etter at Line kom til verden fikk de også sønnen Stian.

Men nå tilbake til 80 tallet der Dag Otto nettopp er blitt pappa for første gang:

Absolute comeback!

Det var en helt vanlig dag i butikken.
Jeg streifet forbi CD-hyllene og stoppet plutselig opp da jeg ikke trodde mine egne øyne.

Jeg har tidligere blogget om min lidenskap til Absolute music.
Samleplate-serien som startet i 1991 og førte til 60 utgivelser frem til 2009.
Da var salget av CDer så begrenset at "Absolute music" og "Mc music" slo seg sammen til "Now that's what I call music".
På dette tidspunktet var jeg litt lettet over at "Absolute music" eventyret var over.
Jeg kjøpte knapt CDer lengere og skulle ikke hoppe på "Now-toget".
Som for de fleste andre var internet min nye kilde til musikk, og jeg kan vel knapt huske sist jeg kjøpte meg en CD.
Men nå sto jeg der altså med en helt ny Absolute-plate i hendene...
Jeg har så mange gode minner fra Absolute-serien at det føltes ut som om en brikke i mitt retro-univers falt på plass igjen.
Den fikk selvfølgelig bli med hjem.
Så avskåret fra CD-verdenen har jeg vært at jeg fikk sjokk når jeg fant ut release-datoen på CD-en faktisk var 10 Mai(!)
Over en måned hadde den vært ute uten at jeg hadde oppdaget at den eksisterte.
Jeg tror at jeg må ta meg en ekstra runde rundt CD-hyllene her etter, for hvem vet hva som kan ha dukket opp igjen uten at jeg har fått det med meg.