Aldri mer, 9 April

Så var det tid for Fineminner-bloggens svanesang.
Svanesang?

I følge overtro levde knoppsvanen stum gjennom hele livet sitt men sang en vakker sang når den var i ferd med å dø.

Det er snakk om den originale bloggen min som jeg startet på Blogg.no og senere måtte flytte fra.
Nå har den stått urørt i over 7 år men fremdeles så har den flere daglige lesere.
Men nå er det altså slutt og i den anledning reposter jeg det aller siste innlegget på originalbloggen som ironisk nok heter:

Men bloggen var ikke død... 
Dette ser da ikke ut som et vanlig blogg innlegg fra meg.
Og det er det heller ikke.
Jeg får nemlig ikke blogget som normalt her lenger.
Derfor har jeg sett meg nødt til å forlate Blogg.no.
La meg forklare det hele fra starten av.
1 November så startet jeg denne bloggen.
Problemfritt har jeg blogget frem til forrige uke.
Da begynte det å oppstå små problemer med bloggen min.
Når jeg lastet opp bilder kom bare dette symbolet:

Men et par forsøk senere så gikk det jo bra og jeg tenkte ikke noe mere over det.
Forrige uke så omtalte også min bedre halvdel seg som: Blogg-enke.
Derfor tenkte jeg at jeg denne uken skulle blogge på et litt enklere innlegg der jeg hadde scannet inn alle bildene på forhånd.
Dette var noe jeg gjorde før jeg startet bloggen.
Jeg hadde scannet inn over 300 bilder og sorterte dem i diverse utkast, klar til bruk.
Men når jeg åpnet et slikt innlegg, så var halvparten av bildene redusert til det overstående symbolet.
Og ville heller ikke dukke opp i forhåndsvisning modus.
Jeg fikk bange anelser og begynte å sjekke ut mine tidligere publiserte innlegg.
Bilder manglet over alt!!!!
Jeg har bygd opp hele bloggen rundt nettopp bilder,
nesten 1400 bilder har jeg brukt tilsammen på mindre enn 3 måneder.
Det er tydelig at min billedbruk har overbelastet systemet slik at Blogg.no har vanskelig for å hente dem frem.
Det hjalp meg heller ikke å finne ut at dem som leser bloggen med Internet explorer, får hele nettet sitt hengt opp.
Dette fordi explorer venter på at alle bildene skal komme på plass, før innlegget vises, noe som da aldri skjer.
Så jeg satt igjen med 2 alternativer:
1: Fortsette å blogge, vel vitende om at for hvert innlegg så ''ødelegger'' jeg bloggen min mer og mer.
Samtidig som nye bilder blir vanskeligere å legge til, for å ikke snakke om videoer.
2: Slutte å blogge mens leken er god.
Jeg holdt på å ende på alternativ 2 da Blogg-enka foreslo å opprette en ny blogg på et nytt nettsted.
Dette var et 3dje altenativ som jeg ikke hadde tenkt på før.
Dette kunne vært Blogg-enkas gylne mulighet til å få slutt på all bloggingen min.
Hun kunne ha sagt at det beste var å gi seg nå, men det gjorde hun ikke.
I stedet reddet hun hele bloggen min.
Blogg-enka har også sin egen blogg. Den har hun på Blogspot.
Så det var naturlig for meg å velge dette stedet da hun kunne hjelpe meg med å komme i gang.
Jeg kunne ikke gjort det jeg gjorde uten henne.
Min første tanke når jeg opprettet meg en ny blogg var å bare starte med å linke til denne bloggen.
På den måten kunne dem som leste nybloggen også lese mine gamle innlegg.
Men igjen var Blogg-enka behjelpelig, og arbeidet med å overføre alle innleggene var i gang.
Jeg kunne faktisk også tilbakedatere dem slik at dem la seg på sin opprinnelige dato.
Total frustrasjon og hjelpeløshet ble snudd til pågangsmot og lykke.
Jeg ble faktisk så revet med at jeg laget meg en ''header'' på den nye bloggen min.
Dette er et ''tittelbilde'' som også er en liten spoiler for hva jeg har tenkt å blogge om i fremtiden.
Jeg måtte jo selvfølgelig teste ut hvordan det var å blogge på den nye siden min også.
Så resultatet ble jo et slags innlegg denne uken også.
Jeg har brukt utrolig mye energi på å flytte bloggen min denne uken og er kjempesliten.
Og det som skulle bli et enkelt innlegg, med mye tid til overs til Blogg-enka, har blitt det motsatte.
Så jeg må bare få avslutte med å takke henne for hennes tålmodighet og ikke minst for at hun hjalp meg å redde bloggen min.

Blogspot sitt bildesystem er forresten annerledes enn her på Blogg.no.
Dette gjør at de problemene jeg fikk her ikke gjentar seg der.
Det er med stor vemodighet at jeg tar farvell med denne bloggen.
Det var her det hele startet og jeg skulle ønske jeg kunne fortsette her.
Men jeg skal prøve å gjøre det beste ut av det og jeg håper at du vil følge meg på flere reiser gjennom 80 og 90 tallets vidunderlige verden.
Så la meg få ønske deg hjertelig velkommen til:

Og så linket jeg til den nye bloggen min og fortsatte å blogge som før.
Men på gamle bloggen, aldri mer.