Smaksfull kroppskunst

Jeg har anskaffet meg flere tatoveringer i det siste.
Selv om ingen av dem er permanente, så har de faktisk vart i rundt 20 år.
Så nå er det min tur å ta vare på disse klenodiene, og jeg vil selvfølgelig som vanlig dele min nostalgi med deg.

Hver tatovering består av 3 lag.
Først må man ta av beskyttelsen på baksiden.
Så må man presse tatoveringen mot det området av huden man vil at motivet skal overføres på.
Der etter ta vann på tatoveringen slik at fremsiden løsner fra motivet, som da skal sitte igjen på huden.

Jeg husker at dette var lettere sagt enn gjort.
Som regel satt deler av tatoveringen fast i enten baksiden eller fremsiden, og ble ødelagt med en gang.
Så var det ganske kritisk når den var ny, for den flasset av med en gang før den tørket, hvis man ikke var forsiktig.
Men hvis man til slutt fikk en vellykket tatovering, med munnen full av tyggegummi, så var det noe av det tøffeste man kunne smykke seg med.

Problemet med å blogge om disse tatoveringene, er at man kan ikke ta av baksiden av merkene uten å ødelegge bevaringen.
Så derfor har jeg måttet scanne tatoveringene gjennom beskyttelsen, noe som ikke gir de beste bildene.
Men det har da sin sjarm det også.

Så vil jeg avslutte med det som ofte kunne være et problem med disse tatoveringene.
Nemlig at kuttemaskinen på fabrikken ikke alltid var like i vater: