I dag har jeg blogget i 6 år.
Da jeg startet var Norges mest leste blogger på vei til å gi seg.
Hun syntes det ble for mye stress å blogge.
HA! tenkte jeg.
Hvor slitsomt er det å ta bilder av et antrekk og litt mat og slik og skrive noen ord om øyenvipper?
6 år etterpå vet jeg bedre.
Ett innlegg i uken skulle jeg blogge.
Det er jo totalt overkommelig siden mange klarer å blogge hver eneste dag.
Men lite visste jeg da om hvor mye arbeid det er med å blogge.
Jeg vil sammenligne det med å gjøre lekser etter skolen.
Oppgavene i seg selv er ikke så veldig slitsomme, men det å ha hengene over seg at alle oppgavene må gjøres til en fastlagt tid er faktisk ganske slitsomt i lengden.
Til slutt fikk jeg skrivesperre for aller første gang i mitt liv.
Følelsen av å bli uvel bare ved tanken på å åpne en blank blogg-side.
Jo lenger tid som går uten man blogger blir treskelen for å blogge igjen høyere for hver dag som går.
De siste årene har jeg nesten ikke blogget i det hele tatt og i år har det så langt bare blitt 13 innlegg, noe som bare er rundt 1 innlegg i måneden.
Når jeg har hatt motivasjon har det vært mangel på tid.
Når jeg har hatt tid har det manglet på motivasjon.
Så jeg har ganske mye respekt for alle bloggere der ute som blogger på regelmessig basis.
Dere ruler!
