.

.

fredag 17. mai 2013

Fatal Digital

16 Mai, fotballens festdag og en dag å se frem til på mange måter.
Aafk flagget vaiet fra balkongen og jeg slappet av litt på dataen og blogget litt mens Blogg-enka lå på sofaen forran TV-en og slappet av hun også.
Plutselig forsvant bildet fra TV-skjermen og en beskjed om at antenne-signalet var for svakt kom opp.
Samtidig forsvant internettet og på modemet blinket et enslig grønt lys hånende imot oss.
Klokken var rundt 15:00 på denne tiden.
Vi ringte Canal Digital, kom igjennom ganske raskt og fikk til beskjed at det ikke var registrert noe problem og at vi bare måtte vente litt.
Kabler og ledninger gikk ut og inn og alle tenkelige metoder ble forsøkt før vi etter en halvtime konstanterte at ingenting nyttet.
Signalet var og ble borte.
En ny telefon til Canal digital kunne fortelle oss at problemet var omfattende og at hele området var rammet.
Forventet rettetid var satt til 18:00.
Samtidig fikk jeg tilbud om å abonnere på en SMS-tjeneste som kunne oppdatere meg fortløpende om problemet.
Dette takket jeg ja til.
Jeg og Blogg-enka så på hverandre.
Nå fikk Canal Digital virkelig ordne opp, for fotballkampene begynte klokken 18:00. og de skulle aldri få ødelegge fotballens festdag for oss.
Vi har nemlig gjennom Canal Digital abonnert på alle C-more kanalene slik at vi kan se alle bortekampene til laget vårt.
I dag skulle Aafk møte Brann borte, og etter å ha vunnet forrige runde 7-1 var forventningene ikke små.

Klokken ble 18:00.
Ingenting skjedde på hverken TV eller internet.
Jeg så på mobilen og så heller ingen tekstmeldinger fra Canal Digital, så jeg regnet med at fristen for retting ikke var blitt utsatt, for da hadde jeg jo blitt lovet beskjed.
18:15. ringte jeg superfrustrert tilbake til Canal Digital.
Etter å ha hørt på en summetone i 45 minutter kom jeg endelig igjennom og fikk vite at ny rettetid var satt til 21:00.
Etter å ha lettet alle mine frustrasjoner over på den stakkars mannen i telefonen, hadde jeg ikke noe annet valg enn å håpe at ting ordnet seg til klokken 21:00.
Da fikk jeg i alle fall se Margaret Berger ta seg videre til finalen i Eurovision.
Tiden gikk og stemningen ble surere og surere, ikke minst for at Aafk presterte å tape 2-0.
Blogg-enka har 3G på sin I-pad, så hun kunne følge kampene på VG-live.

C-more reklamerer for at man kan ta med seg C-more over alt hvis man har nettbrett.
Som jeg har blogget om før så er dette en sannhet med modifikasjoner.
Man kan alltids laste ned C-mores applikasjon, men man må logge seg inn for å se noe som helst.
Og under innlogging kommer det frem at man bare ved enkelte leverandører av C-more har tilgang til å logge seg inn.
Og Canal Digital er ikke en av dem.
Så kan man gå på nettet å se hva man skal gjøre som Canal Digital kunde.
Nemlig å bruke Canal Digitals filmleietjeneste GO.
Der finner man filmene og seriene til C-more gratis tilgjengelig for alle med C-more abonnement.
Å logge seg inn er ikke noe problem, men man må ha en spesiell media-avspiller for å se noe som helst.
En avspiller som ikke er kompatibel med Apple-produkter.
Dermed er det et dødfødt prosjekt for noen med Canal Digital å se C-more via I-pad.

Klokken blir 21:00.
Ingenting er skjedd fremdeles.
Nå har TV og internet vært borte i 6 timer.
Igjen er heller ingen tekstmeldig tikket inn på min mobil.
Etter å ha ringt Canal Digital enda en gang og tastet inn postnummeret, får jeg til beskjed at rettetiden er satt til 23:00!!!

Joda, Eurovision kan ses på I-pad men frustrasjonen på dette tidspunktet steg til uante dimensjoner.

Klokken ble 23:00.
Ingenting skjedde, telefonen til Canal Digital var stengt og abonnement tjenesten som sender tekstmeldinger som skal oppdatere om problemene fremsto som en like stor vits som Canal Digitals lovnader om oppretting.
23:20. kom endelig signalene tilbake igjen.
Etter å ha vært borte i nesten 9 timer.
Hele kvelden føltes rett og slett ødelagt på dette stadiet.
Det som startet som en festdag endte opp som en dag full av frustrasjon og sinne.
Canal Digital står ikke akkurat så veldig høyt i kurs for øyeblikket.

onsdag 8. mai 2013

Shake it, don't fake it


Jeg fant 90 talls milkshake i butikken i dag.
TINE feirer at det er 30 år siden de begynte å lage milkshake og relanserer derfor milkshake i gammel emballasje.
Men banan-varianten så jeg ingen ting til, men også den skal være i butikkene.
 

Jeg synes det er fantastisk at TINE følger opp retro-emballasjen på yoghurtene med retro-milkshake.
Retroprodukter generelt er jeg jo ganske begeistret over.
Men det ultimate hadde jo vært om de hadde relansert 80 talls milkshaken.
Den aller første emballasjen.


Det er flere forandringer som TINE milkshake har stått ovenfor disse 30 årene.
Og etterhvert kom plastkopp emballasjen i 1994.
Samme året kom de første Litago produktene.


Så skiftet designet til slik den er relansert i dag, før den til slutt fikk skrukork.


Da Litago tok over milkshaken kom plaskoppen tilbake.
Men skrukorken var ikke død.


Skrukorken kom tilbake på pappkartongene.
Dette var før TINE startet med skrukork på de vanlige melkekartongene.


Igjen forandret emballasjen design, samtidig som smakene bare ble ferre og ferre.
 

Helt til TINE børstet støv av 24-shake formatet igjen og lanserte to nye smaker under "Smoothie shake" konseptet.
Et konsept som raskt skiftet navn til "Super shake".
  

Jeg håper og tror at flere retro-emballasjer vil dukke opp fra TINE i fremtiden, kankje til og med på melkekartongene.
I alle fall synes jeg de burde bringe tilbake de gamle nissekartongene til jul.

tirsdag 7. mai 2013

Eurovision 2013

I år som i fjor har jeg laget min egen topp 10 liste over årets bidrag i Melodi grand prix.
Det var jo ikke det beste året for Norge som endte på sisteplass i fjor, men hva kan man forvente?
Dette var den første Grand prix finalen etter hendelsene på Utøya og hele verden hadde over lengere tid blitt matet med nyheter som ikke satte Norge i det aller beste lyset.
 

På min liste hadde jeg Sverige og "Loreen" på førsteplass, så det kom ikke som noen overraskelse på meg da Sverige stakk av med seieren.
Nå er det nytt år og nye muligheter for Norge, men som vanlig har jeg ikke vurdert Norge til listen min.
Margaret Berger skal representere Norge som land nr 13 i den andre semifinalen som er den 16 Mai.
Den første semifinalen er den 14 Mai og finalen er den 18 Mai.
Så her er de, mine 10 favoritter i årets Melodi grand prix:  

 

10: Island
Eythor Ingi - Èg à lif.
Eypor Ingi Gunnlaugsson ble født 29 Mai 1989 og skal fremføre låten "Jeg har et liv", som er den første låten som Island velger å fremføre på sitt morsmål siden 1997.
Island har aldri vunnet Melodi grand prix, og har siden debuten i 1986 bare 2 andreplasser som høyeste plassering.
Den siste i 2009.
Island skal delta som land nr 8 i den andre semifinalen.

Dette er den eneste ikke engelsk-språklige låten på listen min.
Det er altså det enkle og melodiøse som fenger meg ved denne låten.
En sterk melodi og en sterk vokal, og en av de få balladene som jeg tror kan gjøre det bra i år.



09: Slovenia.
Hannah - Straight into love.
Hannah Mancini er egentlig fra USA men har bosatt seg i Slovenia.
Hun prøvde seg i den Slovenske finalen i 2011 uten å nå helt opp, men i år var det endelig hennes tur.
Etter å ha deltatt som en del av Jugoslavia, var Slovenias selvstendige Grand Prix debut i 1993.
De har aldri vunnet og har to 7 plasser som beste plassering.
Etter at semifinalene ble introdusert i 2004, har de bare kvalifisert seg til finalen 2 ganger.
Sist i 2011 da de endte på en 13 plass.
Slovenia skal delta som land nr 3 i den første semifinalen.

Når det gjelder dubstep som musikksjanger er jeg ikke noen stor fan.
Men her skal jeg gjøre et hederlig unntak.
Mye på grunn av Hannas svevende og sterke vokal som driver låten, noe jeg mener de fleste låter i den sjangeren mangler.
Vokalen og melodien gjør dette til en sterk dance-låt.


08: Russland
Dina Garipova - What if.
Dina Fagimovna Garipova ble født 25 Mars 1991, og slo gjennom i Russland da hun vant russiske "The Voice" i fjor.
Låten "What if" har vært utsatt for sterke plagiat-anklager, men på tross av sin likhet med andre låter er den frikjent og klar til å representere Russland som land nr 6 i den første semifinalen.
Russland endte på andreplass i fjordårets Melodi grand prix med sine "syngende" bestemødre.
Etter sin Grand prix debut i 1994 har Russland vunnet finalen 1 gang.
Dette var i 2008, altså året før Alexander Rybak.
Ellers har Russland flere andre og tredjeplasser, blant annet med jenteduoen t.A.T.u.

Dette bidraget er vel så langt fra fjordårets som det er mulig å komme.
Og det er for meg en ubetinget positiv ting.
Dette er en nydelig ballade, ikke overranskende med svensk låtskrivings-hjelp.
Og appropos Sverige.......



07: Sverige
Robin Stjernberg - You.
Robin James Olof Stjernberg startet sin karrière i boyband gruppen "What's up!".
Men det var ikke før hans andreplass i "Idol 2011" at han virkelig ble kjent som artist.
I den fjerde semifinalen i den svenske Melodifestivalen tok Robin seg til andresjansen.
Fra andresjansen tok han seg videre til finalen og endte opp med å vinne, som den første vinneren noensinne som ikke hadde tatt seg direkte til finalen.
Som vinner av fjorårets Grand prix finale er Sverige sikret plass i årets finale som arrangør-land for 5 gang.
Sverige har arrangert en finale i alle de 5 siste tiårene.
1975 etter at ABBA vant.
1985 etter at Herreys vant.
1992 etter at Carola vant.
2000 etter at Charlotte Nilsson vant.
og nå 2013 etter at Loreen vant.
I årets finale vil Sverige opptre som land nr 16.

Dette er en fengende låt som for meg blir litt masete i lengden.
Men det holder til en 7-plass på listen min, og det skader heller ikke at det er en norsk låtskriver med i bildet.
En skikkelig gladlåt.



06: Ukraina
Zlata Ognevich - Gravity.
Inna Leonidovna Bordyug, som hun egentlig heter, ble født 12 Januar 1986.
Hun deltok i den ukrainske finalen både i 2010 og 2011 uten å vinne, sist endte hun på andreplass.
Men i år vant hun endelig og skal representere Ukraina med låten "Gravity", en låt som gjennomgikk store forandringer etter seieren.
Komponisten var nemlig ikke fornøyd og lanserte en spørreundersøkelse i Ukraina om hva som kunne gjøres for å forbedre låten.
Også 300 forslag til musikkvideoen ble sendt inn.
Og 11 Mars ble det endelige resultatet offentliggjort på YouTube.
Ukraina har på sine 10 deltagende år 2 andreplasser og 1 førsteplass å vise til.
Førsteplassen fikk de i 2004 med låten "Wild dances".
Ukraina skal delta som land nr 7 i den første semifinalen.

Dette er en låt som har vokst på meg etterhvert som jeg har hørt på den.
Og det har jeg gjort ganske mye, ettersom videoen på YouTube bare er helt fantastisk.
Det eneste denne låten har mot seg er at den skal fremføres rett etter Russland, som også har en sterk ballade i år.
Og når man snakker om sterke ballader.....




05: Georgia
Nodiko Tatishvili & Sopho Gelovani - Waterfall.
Nodiko var et vidunderbarn som opptrådte siden han var 6 år og proffesjonelt siden han var 9 år gammel.
Deretter har det bare gått slag i slag og i 2009 vant han en Idol konkurranse, og er nå 26 år.
Sopho er 29 år og startet sin karrière for 3 år siden.
Sammen fremfører de låten "Waterfall" som både har svenske låtskrivere og svensk produsent i ryggen.
Georgia har bare deltatt 5 ganger tidligere, og har 2 niende-plasser som beste plassering.
I fjor greide de ikke å kvalifisere seg til finalen men i år gjør de ett nytt forsøk som land nr 15 i den andre semifinalen.

Så er det meg og svenske låtskrivere igjen da.
Jeg vet ikke hva det er, men de klarer i alle fall å lage musikk som fenger meg.
Dette synes jeg er den aller sterkeste balladen i år, og den eneste med høy frysnings-faktor mot slutten.



04: Tyskland
Cascada - Glorious.
Cascada er en trio bestående av sangeren Natalie Christine Horler også kjent fra prosjekter som Siria, Akira og Scarf.
Manuel Reuter kjent som DJ Manian og fra prosjekter som Siria, Scarf og Tune Up!
Yann Peifer kjent som Yanou og fra prosjekter som Akira, Tune Up! og sammen med DJ Sammy der han hadde en stor hit med Bryan Adams låten "Heaven".
3 Bautaer i eurodance-sjangeren som forente krefter i 2004 under navner Cascada.
De skal fremføre låten "Glorious" som ble sterkt anklaget for å være en kopi av fjordårest vinner "Euphoria".
sterke var anklagene at "Euphoria"s låtskrivere til slutt måtte selv frikjenne låten for plagiat.
Tyskland er en av de 5 store nasjonene, og hvert år en selvskreven finalekandidat.
De har vunnet 2 ganger, senest i 2010 og har ikke mindre enn 6 andreplasser og 5 tredjeplasser å vise til.

Jeg elsker eurodance, og nærmest forguder Cascada.
Så da det ble klart at Cascada skulle representere Tyskland i år trodde jeg at nummer en på listen min allerede var selvskreven.
Kanskje det var mine høye forventninger som gjorde det, men det var noe med låten som ikke nådde helt opp.
Muligens den utvilsomme likheten til "Euphoria".



03: Belgia
Roberto Bellarosa - Love Kills.
Roberto ble født 25 Oktober 1994 og ble allerede som 9åring presset av sine foreldre til å ta sangtimer.
I 2011 vant han belgiske "The voice", og allerede før de hadde en låt til han, ble det bestemt at Roberto skulle representere Belgia i årets Melodi grand prix.
3 låter ble valgt ut som da kunne stemmes over, og "Love kills" vant til slutt avstemningen.
En av låtskriverne bak "Love kills" var også med å skrive det vinnende bidraget til Aserbajdsjan i 2011, "Running scared".
Belgia har vunnet Grand prix bare en eneste gang.
Det skjedde i Norge, da Sandra Kim vant med "J'aime la vie".
Denne seieren skulle egentlig være annullert siden det viste seg i etterkant at Sandra bare var 13 år og under den satte aldersgrensen for å delta.
Men seieren består den dag i dag, noe som for alltid vil gjøre Sandra til Melodi grand prix aller yngste deltager noensinne.
Etter at semifinalene ble innført i 2004 har Belgia bare kvalifisert seg til finalen 2 ganger.
Belgia vil delta som land nr 15 i den første semifinalen.

Dette er en poplåt som fenger meg.
Som en av de første av MGP-låtene jeg fant på Spotify, har den fått vokse seg stor.
Og det holder til en pallplassering på min liste.



02: Danmark
Emmelie De Forest - Only Teardrops.
Emmelie Charlotte-Victoria de Forest ble født 28 Februar 1993.
Hun har dansk mor og svensk far, og begynte å synge som 9-åring.
"Only teardrops" er den aller første låten hun gir ut, og den tok Danmark med storm.
Den er også blitt en av storfavorittene til å vinne hele finalen.
Vunnet har Danmark gjort 2 ganger tidligere.
I fjor kom de på 4 sisteplass, og det landet som gjennom historien har gitt Danmark aller flest poeng er Norge.
Men i semifinalen må de klare seg uten Norges hjelp, for Danmark deltar i den første semifinalen som land nr 5.

Fengende, fengende, fengende.
En barbent kvinne i en enkel kjole og rufsete hår.
Det ser litt ut som at Danmark prøver å kopiere Loreen litt i stilen, men låtmessig er dette noe helt annet.
Og det skulle ikke forundre meg om at Danmark tar seieren hjem i år.
Men min føsteplass går til:



01: Irland
Ryan Dolan - Only love survives.
Ryan Dolan ble født 22 Juli 1985 i Nord Irland.
Han har selv skrevet låten sammen med Wes Devine og ble oppdaget av sin mentor Stuart O'Connor.
Duoen "Jedward" har representert Irland de to siste årene, og det var også Stuart som sto bak begge disse opptredende.
Irland er det mest suksessfulle landet i Melodi grand prix historien.
Med 7 seiere og 4 andreplasser har de en stolt Grand prix historie.
Men den siste seieren kom i 1996, og Irland har gjort det ganske middelmådig de siste årene.
Nå kan de kanskje reise seg igjen i den første semifinalen som land nr 13.

Denne låten tok meg med en gang jeg hørte den.
Den er fin og fengende på en gang, og er min soleklare favoritt blant årets deltagere.
Men med Norge i delfinale nr 2 får jeg bare stemt på Island og Georgia.
Også Romania da, jeg må ikke glemme Romania.

Romania har nemlig gitt meg en ganske god latter.
Låten i seg selv er faktisk ikke så ille, men artistens inderlige fremføring gjør det hele til en merkelig forestilling.
Så bare for morro skyld, her er "Cezar" med "It's my life":